Radioaktiviteten og jeg.

Radiation Course. Todagers. Mitt livs lengste fysikktime. Og jeg spiste en radioaktiv banan. Og jeg har lært at under en flytur fra Oslo til Tromsø blir vi utsatt for ... Nei. Dette bare hørte jeg, la merke til det, glemte det. Skal jo ikke til Tromsø. Men alt det andre husker jeg. Sjølvsagt.

Mens jeg satt og fulgte nøye med på proffessoren som boblet over(på en veldig innoverboblende måte som jeg ikke mestrer) med sine endeløse kunnskap om radioaktivitet, røntgen, isotoper i alle varianter og sånn, så ble blikket mitt dratt litt vekk. Mot utsikten utenfor. Mot fjell og sjø og nydeligheter. Vel riktignok kan jeg bare se en flik av det, ser stortsett kraner, lagerhaller, kontorbygninger, svære biler og rør og tools i alle varianter. Men likevel- behind it all- noe vakkert og flott.

 Og etter dette kurset- noe vakkert og flott: HELG. Helg med sol. Trening. Solvin. Vininner. Bryggefest. Kaffe på benken med ynglingser. Men først, litt om definisjonen av begrepet dose og enheten Sievert. Og radioaktive isotoper. Jeg var radioaktiv en gang. Jobbet jo i Radio Lyngdal må vite. Jeg hadde en enorm lytterskare. Alice og Edith. Og det var virkelig gøy, jeg ler meg lett av stoler og sofaer med tanken på de programmene vi laget og intervjuene jeg gjorde. Når jeg tenker meg om hadde det vært utrolig flaut morsomt å ta et dypdykk i den radioens arkiver.

I dag skulle jo da MiniMe og jeg ordne så veldig mye. Vi skulle kjøpe hagemøbler, gassgrill, servietter, spisebord og sommerklær. Og  vi skulle gjøre alt dette dansende og sorgløse for så å montere det hele mens håret og sommerkjolene flagret i vinden. Vi skulle le og være stolte og sterke jenter som fikser selv. Svinge rundt på skrujern og drill og hammer og syl og tang og borr og motorsag og passer og laservater. Og vi skulle sette oss ned i de nymonterte hagemøbler, slenge de fineste pølser på den skinnende Weberen og beina på de fine terassekrakkene. I mitt indre så jeg for meg den perfekte harmoni og jeg kunne være stolt helt til neste høst. Men altså. Den lille tiden som er mellom ettermiddag og leggetid for Minishoppingkompanjonger er litt snau til tider.
Hopper over historien om shoppingturen, men vi er ikke mange kronene fattigere og min ubesluttsomhet er igjen blitt bekreftet. Pølser på engangsgrill. Under et teppe, oppå hverandre i kveldssola inntok MiniMe og jeg kveldsmaten. JEG HAR KVELDSSOL!!


Blendet av kveldssol.



 Og om morgenen, hvis det er klarvær i horisonten, og jeg har linsene på, og ingenting annet er finere å se på innen en halvmeters diameter, så ser jeg FJELL OG FJORD fra kjøkkenbordet. Det er reinspikka lykkelighet det!

Gleder meg veldig veldig iherdig til siste dag med kurs i morgen, og så er det helg! Trening er plan nr 1! Hvis sola uteblir blir jeg muligens en smule desorientert.Men med sol i hjertet og sinn så blir det vinn vinn ,uansett ( når jeg bare får ommøblert forventningene inni hodet;))

Ha en strålende nydelig torsdags, se alltid på det fineste i utsiktsbildet og tenk med hjertet litt nå da!

s)