Fredagsdate og pene damer.

Jeg har det fineste lyset utenfor vinduet mitt! Det ser ut som om hele nabolaget står i brann og fjellene bak fjorden går snart opp i røyk. Det er som om noen har sølt rosa pussestøv over hele horisonten!  Svarte prikker hopper over skjermen her, og synet er forhåpentligvis kun midlertidig redusert siden jeg akkurat hang ut av kjøkkenvinduet og tok bilder av dette himmelspillet og ble blendet av sola. Men man greier ikke gjengi slike nydeligheter uansett hvor bra kamera eller bra heng man har ut av vinduet. På samme måte som jeg kanskje ikke kan klare å gjengi nok ei nydelig helg med ord og bilder.


Utrolig hvor mye man kan greie å putte i helg. Av flotte folk og opplevelser og oppturer og ynglingser.
Akkurat nå sender jeg en veldig takknemlig tanke til en ynglings som plasserte ei Pepsi Max i kjøleskapet mitt. Akkurat da jeg var i ferd med å miste tungen til en pinefull tørkedød hørte jeg den klare røsten til pepsimaxen som virkelig oppriktig ønsket å sildre ned i en inntørket spisehull og vekke alt dødt og inntørket til live igjen. Takk ynglings, made my day.

Fredag, etter å ha fullført Radiation Happy Happy Course og bestått med flaks glans, slo jeg hjul og tok en firedobbel salto ut dørene fra jobb og ut i sola. Og inn på Toppform. Og trente. Løftet. Svettet bittelitt. Snek meg inn for å få med meg slutten på JT`s bodypumptime og forsvant som en vind ut fra Toppform. Sola sang for meg og jeg snublet inn på Rimi for å helgehandle i rekordfart, jeg hadde nemlig en date på gang. Da jeg kom hjem flerret jeg kjøttet av en grillet kylling, mens jeg vrengte av meg treningstøy, pakket ut varer, spiste cherrytomater og skrudde kjøkkenradioen litt høyere opp enn frokostvolumet. Drakk proteinshake mens jeg dusjet og landet til slutt i kveldssola på terassen og ventet på daten min.
 Charlotte, fine fine, kom som kveldsolas dobbeltgjenger og vi bilet oss ned til Stavangers mest kjente hjørne. Hansenhjørnet.


                     

Solvin på Hansenhjørnet i Aprilsol. Perfekt start på helgen og roen senket seg i hodet, skulder, hjerte og sjel. Bare lattermusklene fikk gjennomgå, og har siden ikke fått hvile. Årets første Hansenhjørne Experience og den stod til forventningene. Hansen takket for at vi kom før kvelden ble sen kveld. Super date! Men alle dater med Charlotte er en salto og en jippi og nå er bloggen hennes snart verdenskjent også. Jeg undres ikke, jeg velter meg i bloggen hennes og skulle ønske jeg kunne putte den på flaske og drikke den. Eventuelt få den som lydblogg og ha den i øret som en innebygd radiokanal. Sjekk her 


Lørdagssengen var bedre enn vanligvis og jeg ble der litt lenger enn planlagt. Når jeg da omsider hoppet ut av seng og inn i dagen fløy jeg ut til Cecilie for å ha noen timer i perfeksjonisme. Få kaffe i perfekte kopper og snakke om viktige saker og folk vi liker. Så fikk jeg fregner på nesen og hummeraktig farge på eksponerte hudpartier. Skulle ønske jeg kunne beskrive en hummer som gylden og glansfull, men det ville da på ingen måte yte gyldenhet i seg selv noen rettferdighet.



Mi si.

Jeg dro fra Cecilie og kjørte til et senter for å ta et shoppingraid. Skulle tross alt feire bursdag på kvelden og måtte ha bursdags outfit. Klokka mi har en tendens til å gå fortere enn jeg greier å forholde meg til så jeg sprang fra butikk til butikk og endte opp med en samling alternativer til antrekk for anledningen. Nydelige Lene som hadde invitert til bursdagsfeiring er en av min nye venninner som dalet ned fra himmelen i desember. Fra nå av er det en av grunnene til at jeg feirer jul.

SiljeLene

Etter supershopping og litt kjefting på klokka og kloring på polets stengte dører, havnet jeg etterhvert i klær og de nye skoene som jeg elsket, men nå har falt ut med. Så tok jeg en taxi til Lene, og ble venn med den aldrende taxisjåføren som egentlig var familieterapeut og pensjonert foredragsholder og rådgiver. Han hadde vært gift med ei fra Lyngdal og fortalte navnene til alle i ekskonas nærmeste og fjerneste familie. Jeg kjente ingen. Han syntes man burde være tålmodig med mennesker som ikke var så flinke til å snakke om følelser og at alle kalde fisker hadde underutviklede evner til å formidle det de følte, men et sterkt behov for det. Jeg takket for alt og ønsket han lykke til videre i livet som taxisjåfør og han sa "hadet sommerjente". 
Jeg entret Lenes drømmehjem og drømmeLene bor vakkert og nydelig. I stua satt en skare jenter som matchet det hele,og de het alle Elisabeth eller Lene. Eller andre varianter av de nevnte navn. Ja, eller andre ting, men jeg mener å huske at de alle lød navnet Elisabeth. De var alle flotte og strålende og jeg kjente ikke en sjel. Ihvertfall ikke de første minuttene. Resten av kvelden og natten var en eneste stor Happy Hour og jeg kommer på trass ikke til å nevne skoene mine. Eller... Skoene mine var fine på gulvet ved siden av sofaen, de passet inn med det fine interiøret. ( Det fine interiøret bærer preg av Lenes jobb på fineste interiørbutikken, Villa Rosa. Hele Lene bærer preg av det!)

Skoene burde bare stått ved sofaen. Sko som disse burde bæres rundt halsen som et smykke. Slike hæler er ikke til for Stavanger brostein eller for Siljes føtter mer en noen minutter om gangen. Nå skal jeg impregnere dem og bruke dem som vase. Når man skal ut å rocke gulv og svinse rundt og gå lenger en femten cm er slike sko en lidelse som ikke kan rettferdigjøres. Jeg har vannblemmer på alle sider av føttene, gangsperr etter alle krumspring, men har det fantastisk godt med hele meg! Tusen takk Lene og Lene og alle Elisabethene som ikke heter Elisabeth, og Elisabethene og ynglings, hadde en fantastisk fin kveld! Horisonter utvides, farges og er fine. Jeg gleder meg til alt jeg vet jeg kan glede meg til og
alt jeg ikke vet ennå!


Ny uke, full kalender, trening i vente og jeg skal ikke stikke hull på vannblemmene. Alle rare ting er der av grunner man kanskje ikke skjønner.

S)