Fra eventyrcruise til nesegrus.

Jeg er ikke så god på på å bruke få ord.

Ta Twitter for eksempel. Der jeg begrenses med antall bokstaver jeg har lov å bruke før det lyser rødt og den Evil Twitter Birden sier at jeg må begrense meg. Jeg er ikke så god på tvitring, eller er det begrensningene jeg ikke er god på? Jeg trenger flere ord enn de gode tvitrere for å komme med noe som er...tvitreverdig.

Angry Twitter Ninja Bird

Jeg trenger å vikle meg inn i mange ord og vendinger før jeg føler meg ferdig med utsagnet. Jeg bruker faktisk så mange ord at selv en ny tanke blir gammel tanke før jeg rekker å ha uttalt den. Det er kanskje ikke helt sant dette, og ikke så gjennomtenkt. Men når jeg er ferdig med dette årets første innlegg har jeg sikkert rukket å tenke gjennnom dette også.

Her måtte jeg bare ta et bilde i samme døråpning som for et år siden. Bare fordi
jeg var i Miami og tilfeldigvis gikk forbi. 
Dette bildet er til Anne-Beth, og hun vet hvorfor.

Nå har vi jo rukket å leve i noen 2012-ske nuer. Hvordan har de vært for deg? Mitt første minutt i 2012 var et miamisk øyeblikk. Champagne, sigar og noen nye, livsnytende venner feirende og strålende i Miami down town. Det var et fyrverkeri.

En av min nye gode venner som jeg nøt Miami og Karibien med. Dag, en av oss i den etter verdt sammensveiste
firerbanden som nøt siste dag i 2011 sammen på South Beach og telte ned da 11 ble 12. Digger Dag.
Han er så grei at når han mister lommeboka i en taxi i Miami blir lommeboka levert tilbake til hotellet.
Til og med taxisjåføren innså at Dag var en god venn å ha:)

VI var et fyrverkeri. Og røyken etter oss la seg ikke før ferien var over for litt over to uker siden. Hele ferien, Miamidagene, nyttårsfeiringen, cruiset,bryllupet,  "øyhoppingen" og reisefølget- et fyrverkeri som det fremdeles henger gnister etter på svarte vinterhimmelen. Overgangen fra bittesmå papirparaplyer til store, svarte har vært stor.

Frifugl på frifot møter kunstfugl på steinfot. Første dagen i det nye året rusla jeg rundt i sola i Miami. Fin første dag i 2012.

Leaving Miami. Med sail away-drink i hånda og klare for Karibien.

Første stopp, Nassau på Bahamas. Elisabeth og jeg var en perfekt halvfirergjeng da gutta
hadde utdrikningslag, utkledd som vikinger raida de Bahamas.  Vi hadde jentedag og ramla rett oppi en ubeskrivelig fest! Nyttårsparade. Og se hva vi fikk! Hodepryd!
Nydelige Ella, et vennskap som startet på en flyplass ;) Vi har ledd på oss mang en muskelstrekk i magen. <3

St. Thomas og bryllup! Begivenheten som førte til dette eventyret av en tur!
 Fine gjengen!

Ynglingskjolen min. Noen kjoler får bare vært med på de mest fantastisk ting.

Nærmere et Disney-brudepar kommer man ikke i real life! Så utrolig vakre og det mest romantiske
bryllup. Og jammen er de ikke like vakre på innsiden også.

My beautiful Cupcake og grunnen til at Norge fikk den vakre, amerikanske tilførsel- Bjørnar.
Det var utrolig fint å bli invitert i bryllupet og dele hele opplevelsen med brudeparets familie og venner fra "all over the world". Og ja, jeg var rørt til tårer. Og ja, jeg var preget av eventyrvielsen og ville giftet meg der og da om noen hadde stilt opp som brudgom!

Her er jeg i San Juan, puerto Rico, og måtte ta med et bilde av den mest upraktiske kjolen for svært varme forhold.
 Intern.
Beklager den.

Festning med tusen breathtaking utsikter i San Juan.

Siste bladet i firkløveret og min trofaste hjelpehjerne, beste Espen. Kjempegøy å cruise med Espen, utforske festninger og bestille paraplydrinker.

Jeg har faktisk vært i minus. Til nå. Riktignok har det tilfalt meg fine glimt og lysblaff fra Plussmennesker som ikke har hatt jet lag, men likevel. Når du svever på den rosa ferieskya kan landingen i en slapsete hverdag være litt som naboens bilalarm når du akkurat har sovnet eller error og file-not-found når du trenger det minst.

Jeg er ikke så god til å bruke få ord. Nå har jeg tenkt på det siden første avsnitt. Og det er sant. Og så har jeg oppdaget Wordfeud og takk og farvel. Dette er sikkert begynnelsen på slutten for blogging, Facebook og et sosialt liv. Jeg er ikke særlig god i det. Men hva har dette til felles med Twitter? Jo, jeg skal lage ord ut av et svært begrenset antall bokstaver som vanligvis er helt umulig å lage noe særlig av i det hele tatt. Og ord som jeg synes er gode ord eksisterer ikke i Wordfeudordlista og ord som jeg aldri har hørt får Eivien, Hænsn, erikmil, fenderstrat, roywold og belsen23 og de andre altfor gode motstanderene til å slå meg langt nedi ynglingsskoene mine, som forleden begynte å ta inn vann.

Jeg merket det da jeg stod ut i snøslapset og sa hadet til den fine lunsjdaten min. Jeg fant ut at for å komme opp av virkelighetsslapset er det viktig å følge egne gode råd og lage fine nuer. Så det å gi meg selv koselige lunsjavtaler er veldig lurt. Men når man er i minus og den indre sothøna får boltre seg med sløve, tunge, sakteflaksende vinger så tenker man jo feil. Man kjenner at tåeen blir kald og at noe ikke stemmer. Om tåa er aldri så solbrun og sommerfargelakkert så er den kjip med slaps på. Og der står man med et vakkert menneske og så tenker man bare på den tåa. Og skoen.

Da er det visst på tide og puste. Og tenke riktig. Det kommer jo bare an på meg. Og begynne igjen. Vi er mange med nesa i slapset i dette vintermørket. Men det blir lysere og lysere og kvelder. Og sothøner kan temmes. Og da blir alt med gøyere. Jeg tenker at når man har kjent sothøneflaksing i mellomgulvet i noen dager så setter man pris på når frifugler og gåsunger slipper til med plystringa si.

Jeg skal være med folk med riktig fortegn og plassere øya der det er godt å se. Og la noen dager være uten planer. Så kan jeg heller være impulsiv.
Men i kveld er det jam session med Rackethelten! Se der. Verdt fugledansen den der planen! Det plusser seg til her! Jeg får publisere årets første innlegg og beklage at jeg er ute av bloggetrening. Noen har ytret ønsker om hva slags pep talk de vil lese... Mulig dette ikke ble helt slik, det har seg slik at det ramler litt tilfeldig ut av meg. Vil påstå at dybde og vittighet varierer...(!) Bilderedigeringsprogrammet har solgt seg til Google så jeg sørger litt over det. (Og det tar minuttvis å laste opp bilder. Har noen tips til hvordan det kan gå fortere så er øret mitt all yours.)


Med tovede tøfler jeg fikk til jul på føttene og med varm kaffekopp mellom frosne fingre- ønsker jeg dere en fin forvårstid ;) ( det ordet funker neppe i Wordfeud;))

S)