Ordkrig!

Det er som om jeg muligens plutselig har for mange ord som kjemper om førsteretten til å nå kanalen som går fra hjerne til fingre og tastatur. En haug med plussord og noen furtete minusord står hulter til bulter og krangler om plassen. Alle strekene på E-ene i herligheter henger seg fast i kroken til y-en i nydeligheter og stikker hull på o-en i jordbær. Det foregår en kamp om livets rett, alle disse ordene som alle burde få fylle dette innlegget som burde være så langt som miles og andre amerikanske måleenheter.

Det er mandag. Det er 16.mai og jeg har et fullt hjerte, fullt hode og en kropp som ikke vil sitte stille. Jeg har en enslig feriedag puttet inn i mellom travelheten "Jentehelg" og travelheten over alle travelheter, søttendemai. Kjempelurt! Nå måtte jeg nesten gi meg selv en applaus for den ideèn.

Pangstartvennblomst som smeltet meg.

 Akkurat nå er jeg bekymret for min evne til å gå i morgen siden jeg ba min sterkeste, strengeste og staeste kompis trene meg i dag. Men bein og skuldre er trent og resten tar vi på bodypump i kveld! Fine mandagen. Nå skal jeg bort i Pangstartvennens hage og vi skal snakke med bilder og med armer og ben og hele oss. Hun er en fantastiskhet. Og ikke bare det, men det var det ordet som vant. Fordi alle a-ene i fantastiskhet kom før e-ene i herlighet. Og så videre.

Anne Siv gave me HOPE.

Torsdag som var fikk jeg besøk av et sprudlehode som jeg ikke har sprudlet sammen med på lenge. Vi jobbet sammen tidligere og jeg ante ikke hvor mye jeg savnet henne før hun kom mot meg og bare var herlig som en Cava i solsteken. Hun øste gaver utover meg og vi spiste jordbærmangoscampisalat og pratet alle ord ut av hodene.

Tiden med henne og de andre kollegaene på gamlejobben er fine minner og det rykker i savnemuskel og lattermuskel og en smule i tårekanalen når jeg tenker på dem. Alle disse folkene man treffer. Som får en plass, og som plutselig er borte. Men kanskje borte er feil, for de er der jo. Bare litt bak ei sky:)

Ikke mye skydekke , på tross av regnvær, i helgen. Med besøk av May-Linn og en perfekt gjennomført jentehelg er alle slags beger med alle slags energi fylt til randen. Huset mitt ble døpt Jordbærhuset og det var til tider fylt med de vakreste damer. Jordbærene fikk spille sine roller i ymse varianter og jeg tror chilihete lå som ei sky over huset. Så mye positiv energi at man kunne sørget for strømtilførsel til en gjennomsnittlig stor europeisk by. Gode frokoster som varte og rakk og latter og tårer og refleksjoner over det meste i livet. Nå krangler ordene så kommaer og bindestreker og prikkene over i-ene fyker vegg i mellom- jeg kan ikke velge. Det blir alle eller ingen. Men jeg har en pangstartvenn i en hage som venter og ei kake som skal bakes.

Jeg elsker plussord og plussmennesker og akkurat nå er livet mitt fylt av dem. Kan jeg be om mer. JA, vi kan be om hva vi vil!

May-Linn min .

Gullhår Lene/Levende Lene.

Checking in: Jordbærhuset.

Magisk, er ordet / Lene.

Herlige Lise

Helgen ble avsluttet på sofaen hos Kjendisvenninnen hvor jeg fikk kjendisgrøt og det hele ble dokumentert.
Pep talk og grøt og Lotte, fin avslutning på ei skikkelig plusshelg som egentlig fortjener å bli beskrevet med ord som ikke engang finnes ennå.

Hva er ditt favorittplussord??? Kan du gjette mitt?

Life is short- tre jordbær på!

S)