The power of flower.

Jeg har fått blomster i dag, jeg fikk blomster og da kunne ingenting bli galt i dag. Ynglingsblomsten min for tiden, lyserosa peoner, kom med et flott menneske. Mennesket fikk jordbær og blåbær og kaffe og så diskuterte vi viktige ting som betyr noe. Ikke naboen.

Bodypumpen i dag skal kjennes noen dager for flere tenker jeg. De flinke pumperene svettet seg gjennom det nye programmet og jeg kjente at jeg var øm i hele kroppen etter nær-døden-massasjen dagen før. Elsker vi bodypump?? Ja, det gjør vi! Er jeg så glad i de kollegaene mine på Toppform at jeg kunne skrevet et helt innlegg bare om dem? Ja!! Og der rant hjertet mitt over og sølte blod over alt. Resten av innlegget skrives med blodige fingre og med øredøvende hjertedunking som fyller hele Jordbærhuset.

Blogg ditt liv, lev din blogg. Så da tok jeg med meg Pangstartvennen og kastet meg uti en blomstereng og da vi dukket opp igjen halvannen time senere var himmelen rosa og månen gul og vi hadde verdens fineste blomsterbuketter.

Vi traff ei dame med en hund. Vi gikk der med blomsterbukettene våre langs vannet og følte oss så freshe og fine og tenkte at dama med hunden sikkert ville smile og si at : Det var noen nydelige buketter! Og sååå flinke dere har vært. Se dette er hunden min Tod, han er så snill og grei atte. Men drit i hunden, SE så vakre buketter dere har. Dere ser jo ut som selve personifiseringen av en midtsommernattsdrøm og skal si dere har gjort dere flid med oppsatsen! For en nydelig sammensetning av blomster og strå. For en glede for meg å treffe dere på denne lille kveldsturen med lille Tod. Ja, han har litt uriveisinfeksjon skjønner dere, så vi må ofte ut. Men dere var vel noen fine buketter. Ha en fortsatt nydelig juninatt og lykke til videre i livet. Tralllalalaal.

Men der vi gikk med våre åpne ansikter,og var så klare for å løfte bukettene opp så hun bedre skulle kunne se dem, var vi like naive som vi var søte. Dama med hunden ,som sikkert ikke het Tod, men Gørk eller Fnurg eller noe, smilte ingenting. Hun bare så på oss som om vi var i veien. Og selv om jeg nesten ga henne en klem i medlidenhet og smilte så jeg nesten spiste den fantastiske buketten, så var det ikke et glimt i øya på hundedama.
Så da snakket pangstartvennen og jeg lenge om det. Og nå tenker jeg at hundedama kanskje syntes livet var for pyton til å glede seg over det på slik en måte som Pangstartvennen og jeg gjør. Og vi konkluderte igjen med at vi ikke kan ta ansvar for andres fokus. Det må vi finne i oss selv. Men vi minner gjerne folk på at det er mye gøy å finne på i ei blomstereng.

I dag var det vær for en båttur. Jeg er over gjennomsnittet glad i båt og sjø og det strider ganske sikkert i mot et par paragrafer i naturloven at jeg ikke er mer på sjøen. Nå trenger mine båtvenner ikke flere hint. Ta meg med på båttur!!


Snart torsdag og trening, hundepassing og kanskje en ekstra god lunsj?;)Båttur??

S)