onsdag 15. juni 2011

Cat Woman me.

Jeg har den beste lillesøstra og den beste shakeren og hundesikkel på hele meg. Jeg er trøtt som en blomst som har måtte vært helt alene hjemme mens omsorgspersonen har vært på øy-hurra-hurra igjen.




Det er veldig praktisk å ha ei søster som jobber på Sunkost og kan komme med tusen råd per samtale om hvordan man skal ta vare på/ fikse/optimalisere/perfeksjonere/slanke/rense kroppen sin. Veldig dyrt også. For man tar jo i mot disse rådene. Søster SpiruNina bobler over av gode råd og jeg tar i mot. Flaks at hun ikke jobber på Colloseumklinikken. Da hadde gode råd vært dyre.

 Jeg har fått en supershaker av SpiruNina, så proteinshaken i dag var helt lik den Milk Shaken vi alltid kjøpte i langefri på Rimi da vi gikk på Berge Ungdomsskole og var unge og ikke visste at vi skulle komme til å spise grønne kapsler istedetfor Stratos og halve kjempehorn med ost og skinke fra Schmidts dampbakeri. Heier ennå på Spirulina og anbefaler med hele meg. En av mange supre effekter er at jeg har forminsket søtbehov. Hey Sweety, don`t need you anymore!

Etter en ny herlig ØyGøyfestival med bryggetelt og brorens gitarspilling og bålfest og mors fantastiske mat, Bibellignende mengder fisk, strågule bobler og jordbær- så var det et menneske med treningsabstinenser som suste hjemover i den lille fillebilen fine bilen med hundre hestekrefter for lite.

Trening ble det. Så nå har kroppen vondt i mange av sine deler og etter at man lurte seg selv til å tro at en sportsmassasje skulle være godt, har man ømme vondter i plasser man ikke visste at man hadde. Men hvis jeg jeg har så mye som en liten knuteluring igjen nå har den jammen fortjent å ligge der og knute seg til litt til. De knokene som drepte familien dens har da slurvet med massakren. Noe jeg tviler på. Ja, jeg slo etter massøren. Ja, i noen øyeblikk kjente jeg hat og anger. Men takk, det blir nok bedre.

Jeg er så trøtt at jeg drømmer mens jeg skriver. Jeg skrev plutselig bank og drømte halvveis om et velv fullt av vann. Men nå er det jo tiden for søvn.

Jeg har hatt besøk av vennen med det lille vovsevesenet,som ikke er så liten, som skal passes på i helgen. Jeg har hundehår og sikkel på hele meg og har allerede begynt å planlegge hvordan vi skal komme oss forbi den lille minihunden med hjertfeil i første etasjen.


Jeg er typen til å plukke blomster i ei blomstereng. Og så vil jeg helst ligge i den og heie på fred og harmoni og stabil rente og sånn. Og tro at bitter hører sammen med appelsinskall og at sur hører sitron til. At sinna er noe man er som lite barn på en sokkel i Vigelandsparken. Jeg putter prestekraver inn i øynene og når stilkene nesten vipper ut øyeeplene tenker jeg at det er like fantastisk som om at en kolibri skulle drikke min indre øyegelè. Så vakkert da.



Fullt så vakkert var det da altså ikke i den rosemalte hjerne på nevnte hjemtur fra de sørlandske kanter. E 39 var okkupert av hermetiserte rogalendinger på vei hjem fra hyttå eller vognå. Jeg lå bak en 80-100 ( ganske sikker!) av dem som lå på rad og rekke i veien for meg. Jeg er ikke tålmodig. Jeg er gjerne så harmonielskedende som bare det, men ikke tålmodig. Og jeg ville hjem. Og trene. Og treffe plussfolkene. Og de var i veien. Disse bobilene- schmobilene. Jeg fant meg selv fantaserede om at jeg setter min blytunge veske på gasspedalen. At jeg kryper ut av bilen i fart og fram på panseret, ålende og mystisk og med kattebevegelser. Selvsagt i cat suit og med - duvikketrudet- for et langt og flagrende hår! Jeg tar sats og hopper opp på bobilen rett foran. Jeg hopper fra bobiltak til bobiltak. Jeg smyger meg fram og til slutt henger jeg med hodet opp og ned foran frontruta til lederbobilen. Jeg roper at de må kjøre av neste vei til høyre og ta med seg resten av hermetikerne og BLI DER! Den evige campingplass!

Men så gjorde jeg ikke det da. (Fikk ikke på meg cat suiten etter all den gode maten.) Jeg beklager, bobilfolkene. Det er sikkert en hyggelig måte å feriere på. Men det er bare tungt å takle for et menneske med minimal tålmodighet og en litt lite ambisiøs bil, hva oppnåelse av fart angår, at dere stenger veien og er i flertall. Og noen av dere har elg bakpå. Og da blir jeg sulten. For jeg er en jegerdatter. Og jeg blir til en Cat Woman når jeg er sulten.






Men nå skal kattedyret krølle seg sammen og male seg i søvn. Om jeg egentlig hadde et mål og mening med dette innlegget så er det borte i et velv fylt med vann eller inni ei dunpute under mitt sovende hode.

Ønsker deg med hele meg en nydelig onsdag!

S)

1 kommentar:

Anonym sa...

JEG har den beste søstra!! :)))