Boka mi.

Alle disse folkene som snubler inn i boka mi.

Den store boka med alle kapitlene.

Alle disse folkene. Som kommer drassende på glitterlim og klistermerker og driver og klistrer inn på sidene sine i boka mi.

Noen klipper med mønstersaks. Klippe, klippe. Klippe ut et hjerte, klippe det i stykker. Lime inn en stjerne, BLING BLING, før det farges over med kullstift og skinner videre på ei anna side, i ei anna bok. I ei helt anna bokhylle.

Også de da. De menneskene som farvelegger og farvelegger og som stadig kommer med nyspissede fargeblyanter og som aldri fargelegger utenfor strekene.
Også de da. De menneskene som limer inn smilefjesklistermerker og HAPPY HAPPY og fisker og glansbilder.

Også de da. Som begynner å lese boka. Som ikke greier å legge den i fra seg. Men som ligger våkne og sluker hvert et kapittel. Og som setter den pent i fra seg og tenker PHU, det var godt det bare var ei bok.

Alle disse folka da. Som når siden sin i boka mi er full. Så vil de ha flere sider å pynte og fylle og boltre seg på. Og så gjør de at boka er den beste som finnes på akkurat denne hylla.

Det er så fint at sidene kommer med folkene da. De folkene, de folkene. Slik at det alltid vil være nye sider som kan fylles. Og gamle sider man kan bla tilbake og se på om man vil. Det er fint med boka det. At hver en side teller for at boka ble Boka. 

S)