Sister time og gisseldrama.

Jeg har bundet fast mandagen. Sprunget i supersiljefart rundt den med tykkeste tauet og surret den fast inntil lyktestolpen utforbi her.
Jeg gløtter ut på den skal vite. For om den nå sitter aldri så fastsurret så vet jeg at den snart vil være her igjen. Den skuler opp på meg med mandagers stikkende øyne. Jeg vet at jeg ikke kan holde den så mye lenger. Men den skal ikke komme før klokka mi ringer ihvertfall. Før det er det er det en navnløs tid. Den mellom søndag og mandag. Den tiden jeg nå er våken og bare skuler på Mandag. Og ser lengselsfullt etter Søndag. Og Lørdag. Og Fredag. De som akkurat var her og var så gode.
Enn så lenge er tauet surret hardt rundt mandag. Jeg hører at det røskes og rives i tauet og at lyktedstolpen truer med å velte mot huset og knuse min lille helgeboble. Men enn så lenge...


Søsterboble. Morsomste bobla. Og der satt vi, lillesøster og jeg. Inni denne bobla som fløy avgårde. Landet både her og der, men sprakk aldri. Flyplassen lå badet i søsters lys da jeg hentet henne på fredag. Stavanger fikk låne henne av Bergen og Stavanger er glad.

Søster og jeg ankom Jordbærhuset i sol, og Sushi ble levert oss i hendene i det vi kom ut av bilen. Søster, sol og sushi.

Sister time is happy time!

Ok. Det har skjedd noe. Mandags medsammensvorne (Tirsdag og de??) har sannsynligvis tatt helgens bilder som gisler. Jeg får ikke lastet opp bilder. Betyr dette at jeg burde slippe Mandag løs? Betyr dette at jeg egentlig burde bli venn med Mandag? Sende Mandag en friend request og like alle Mandags statuser? Putte hjertet på Mandags vegger og sende gøyale linker med Mandagsrelaterte You Tube-klipp?

Jeg gir meg. Jeg skal la Mandagen komme. Og på den fine mandagen skal jeg legge ut bilder fra søsterbobla. Og fra privattimen vi hadde med en av Norges beste og mest tålmodige squashinstruktører.  Fra hagefesten vi var på. Fra treklatringen. Og...Og...

Jeg gir meg. Det er tross alt mandagspump i morgen. Og jeg skal treffe opptil flere fantastiskheter, noen favoritter og en haug med utfordringer på kontoret. Så jeg gir meg. Lar den komme og tenker at det blir bra.

Siden jeg hadde besøk av en kaffedrikkende supervenn i kveld kan jeg nå springe femten runder rundt senga før jeg sovner. Og det er jo bra. Supervenner er ihvertfall bra.


Ønsker deg herifra og femten ganger rundt senga en nydelig Mandag! Den er nok fin når vi bare tar oss tid til å bli glad i den...


S)