Skjeivskjæreren jeg.

Jeg kan ikke skjære brød. De blir skikkelig skjeive. Det starter helt galt og så blir det verre og verre. Du vet hvordan det er. Til slutt så har du en skikkelig skjeiv skalk. Men jeg kan bake brød. THE brød.
 Men jeg kan vanskeligere ting enn å skjære rette brødskiver. Det er det som er så rart. At jeg liksom har bestemt meg for at jeg bare er sånn. Jeg er en skjeivskjærer. Jeg klamrer meg fast i den båsen og kommer meg ingen vei. Og hvis noen kommenterer at jeg skjærer skjeivt så føler jeg en veldig tilfredstillelse ved at min svakhet blir lagt merke til og understreket. De har virkelig sett meg, hvem jeg er og hvordan jeg lar brødkniven fare fullstendig på skjeiva i skjeva. Så om det ikke er noe å skryte av så er det likevel meg. Og noen har sett meg. Jeg kommer nok alltid til å si til meg selv at jeg bare skjærer skeivt så da kommer jeg nok alltid til å gjøre det.

Og så er jeg ikke så flink til å fylle bensin før det er helt tomt. Men jeg er flink til å nesten-kræsje. Jeg har aldri kræsjet. Men er litt utålmodig i trafikken muligens. Jeg har vel en tendens til å være litt utålmodig i det store og det hele. Men jeg er flink til å rekke mye på en dag. Og å treffe mange. Fordele energien godt utover dagen.

Hvis jeg for eksempel er litt syk, som jeg plutselig var innom og var, blir jeg utålmodig. Jeg blir ikke så ille som en mann. Neida, ikke gretten og furten og sånn;) Men mer sånn at jeg krøller meg sammen som en ball og spreller med bena oppi lufta og lager sånn hvinelyder og hyler litt og får urolige bein. Og hvis jeg atpåtil er så dårlig at jeg innser at jeg ikke kan ha bodypumptimen min, DA skal det mange hyggelig ord, koselig besøk, en god film og god dulling til for at jeg føler meg i pluss altså! Så jeg gikk til slutt i pluss og er i dag hundre ganger bedre.

Siden jeg ikke fikk hatt wohootime med ynglingspumperene mine så var kroppen i fullstendig ubalanse og trengte litt trening. Turen gikk til mine to gode venners virkelighetsgjorte drøm- Balanz Behandling- og treningssenter.

På Tasta har vi Toppform, i Sandnes har de Balanz!

Trening og behandling og to gutter som vet hva de holder på med. Jeg digger at de gjorde en drøm til virkelighet!
Jeg heier på dem og håper de blir en suksess. Jeg vet ihvertfall at jeg kommer til å kjenne det i bein og rygg i morgen, for ber du om personlig trening der får du det. Fantastisk!


Nevnte jeg at jeg følger magefølelelsen? Eller det vil si, jeg lytter til den. Men det er ikke alltid jeg gjøre det den sier. Men nå som jeg merker at den faktisk ikke bare tuller med meg, så er det ufattelig festlig og gjøre som den sier. Det som er irriterende er visst jeg går i mot den. Som å putte er ert i nesen fordi mor sier man ikke skal gjøre det. Å ikke følge min egen intuisjon er som å putte en mega giga ert langt opp nesa. Jeg vet så godt at jeg kunne unngått den migrenen man ofte får når man har en diger ert oppi hjernen...

Jeg har begynt på en drøm og jeg gleder meg! På fredag drar jeg til Oslo og skal bygge drøm og besøke bror og brorkone og NEI jeg skal da ikke på Rått og Råde, men siden alle andre jeg kjenner i denne byen skal det er jeg sikker på at Rått og Råde klarer seg;)


Jeg skal nå skjære en skikkelig skjeiv skive og putte avocado og sitronpepper på. Jeg er enda litt kvalm etter den første kveldsmaten som jeg egentig hadde planer om at skulle være den siste. I kveld altså. En shake med Udos Choice superolje, og det søsterkjøpte supermaxgressgrønne  blandet i litt eplejuice og Cultura med pæresmak. Jeg ble kvalm da, jeg ble kvalm nå.

Nå vil jeg heller ha skjeiv skive, men tenke at det grønne, sunne gjør uante fantastiske ting med meg, kroppen, sjela og alle jeg er glad i.


Life is short, forgive quickly, kiss slowly og spis det grønne Søster sier er bra for deg!

S)