 |
| Søstra. Enjoying sweet things. Inkludert sushi. |
Jeg gjør jo som jeg får beskjed om. Vanligvis. Så da gjør jeg hva søster har sagt. Og det lekende lett. Vanligvis.
Jeg fokuserer på det gode, jeg nyter det gode og INGENTING er for godt til å være sant. Vanligvis.
Og så er det lørdag igjen og jeg har hatt noen deilige dager med mine vidunderlige små. Hatt gode treninger. Hatt besøk av opptil flere flotte jenter. Passet en hund i løypetida og vasket. Ting henger sammen.
Nå har jeg en nydelig lørdags formiddag og den eneste feilen er at jeg sitter bikinikledd ved kjøkkenbordet. Det blåser for mye på terassen og jeg hadde en blogg som ropte på meg. Men inni hodet mitt er det så fullt at jeg har problemer med å velge hva jeg skal trekke opp av den store, dype delehatten. Jeg merker at jeg har noen bobler som til tider sprekker og havner til overflaten i form av et smil. De har med sol og gjøre. Og at jeg er så fri. At jeg har tatt en beslutning om å slutte i en jobb, takket nei til andre muligheter og har tid til å velge og finne det jeg vil!
Enjoy sweet things in life.
Da hunden gikk tur med meg den ene dagen og vi sprang etter en sånn bitteliten èn som Leia helst ville spise, så traff vi noen interessante folk på vår vei. De representerte liksom et par mennesketyper. Først traff vi "Jeg-har-det-fint-med-meg-selv-og-smiler-gjerne-til-deg-bare-fordi-vi-krysser-hverandres-vei" . En dame med blomster på alle plagg og med kjemperødt hår som så ut som det levde der det strakk seg mot himmelen. "Hei hei, det var en søt vovve." Rakk hun å si mens den menstruerende boxeren dro meg bortover på sin febrilske ferd gjennom nabolagets gater på vei mot nye eventyr. "Hei heiiii, en sterk vovve..." fikk jeg sagt der jeg hang etter båndet, mens jeg vinket med en slengende arm og registrerte at det blomstrete skjørtet hennes var akkurat litt for kort til å skjule knestrømpene.
Så traff vi en "Jeg-er-så -bitter-og-misfornøyd-med-livet-og-irriterer-meg-over-de-helvetes-fornøyde-folka-som-gliser-rundt-og-liksom-har-det-så-bra". Det var en mann. En som kanskje kunne synes at det bare var festlig og over normalt sjarmerende med ei sånn blond ei hengende etter en altfor sterk hund. Det kunne jo tenkes at han kunne smile bare litt. Eller kanskje si NOE som kunnne få meg til å føle meg mindre inkompetent i hundedressur... Neida. Jeg smilte det beste jeg kunne og fniste til og med litt. Jeg fniste.
Men neida, hva han hadde solgt uten å få betalt vet ikke jeg, men der var ikke en rykning i munnviken å oppdrive. Han bare kikket olmt på meg som om JEG hadde stjålet alt dopapiret hans! Eller tvunget ham til å spise alle sitronene på sitrontreet som jeg først hadde tjoret ham fast til! Jeg fortsatte og smile jeg. Men istedetfor at han følte en høflig trang til å returnere smilet så himlet han med øynene!
Min sarte sjel måtte bare trekke pusten å gå videre. Stakkar mann. Hva plaget ham tro. Akkurat der og da tror jeg det var meg. Men det var ikke rett tid og sted for å spørre om han trengte noen å snakke med. For jeg har så mye jeg ville delt med ham. Jeg har også blitt tvunget til å spise sitroner. Men jeg har oppdaget noen gode oppskrifter på alle mulige gode ting man kan lage av så mange sitroner. Og han kunne fått noen av dem.
Takk til smiledama og alle andre smilefolk. Sitronmannen kan få en klem.
Det er fremdeles lørdag, men snart ettermiddag! Komme seg ut!!
Ha ei SWEET helg!
S)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar