torsdag 25. august 2011

Det plusser seg til!

Jeg liker at hvis man googler "Plussmennesker" så er det bloggen min som dukker først opp.

Jeg liker at hvis man googler etter bilder av "plussmennesker" kommer det opp flest bilder av mine venner og min familie. Alle de som har blitt publisert i Pep talk. Og Google er jo sannheten. Ekkedet?

Jeg liker at en av mine gode venninner takket meg for at jeg hadde "innført begrepet plussmenneske." Hurra, da går jeg i pluss!

Fordi jeg kan ikke skryte på meg å være et matematisk geni, faktisk på ingen måte i nærheten what so ever, MEN jeg kan plusse. Og hvis jeg kan få ignorere de minuser jeg snubler over og bare kikke rett forbi og rett på plussen, så er vel det bra vel? Det har seg jo slik at noen greier å lime seg fullstendig på minuspinnen og synes det er fryktelig frustrerende med dem som plusser det til for seg selv. Men jeg kan virkelig anbefale minusignorering og plussfiksering. Livet blir mye festligere.



På mandag begynte MiniMe på skolen etter ferien. Vi var en time for tidlig på skolen og jeg tenkte at der hadde jeg god tid gitt. Da frøkna var blitt andreklassing og trippet glad på skolevei med bestekompisen gikk jeg og satte meg på Benken.

 Jeg elsker den. Og hvis jeg vil dele noe fint med noen tar jeg dem gjerne med opp dit og deler den benken. Det fineste med benken er det du ser når du sitter på den. Og det kommer selvsagt an på hvem du sitter med på benken og hvor du ser. Alt er jo i pluss om både sidebenkeren og utsikten er fin. Man ser utover byen og man ser fjellene og fjorden. Man ser skyene og månen og stjerner og planeter. Ihvertfall hvis man har med seg litt vin og kvelden er fin, da glitrer det der oppe og alt og alle rundt er det fineste som finnes. Eller hvis det er tidlig morgen og man har blitt vått gjennom skoene etter å ha vassa i det duggvåte gresset på vei opp. Da er det ihverfall den beste benken i verden. Jeg startet uken på den benken og satt og så på og hørte på at byen våknet. Det var en god start på ei god uke. Kanskje jeg må ha fast benketid om morgenen. Ta med MiniMe og si vi skal på frokostbenken og se på byen vår. Hun er med på alt. Hun er en livsnyterunge. Det var ingen vei utenom.




Jeg har blitt så veldig glad i Stavanger. Jeg har nok en hjerteflik eller to i barndomsbygda i Lyngdal, men hjertet dunker rimelig heftig for Stavanger. Har røttene på morsiden her og jeg kjenner de kveiler seg rundt føttene mine og sier jeg har kommet hjem. Og når dagene er frihet og møter som er spennende og sola skinner så er kaffe og avis i torgtrappene en hylle med lykkelighet på. Eller lunsj på en av byens koselige kafèer med skravvel og updates. Ah, lykke.


Salatlunsj med gode tomater og Mozzarella på Sting kafè



Skravvel og latter med Eivor midt i fine dagen.








Denne uken var ei uke fylt til randen av fine folk og fine stunder. Og litt dårlig samvittighet. Det har med siljebil, sølepytt og mann i rullestol å gjøre. Jeg mente det ikke, men den mannen blir kanskje aldri helt tørr igjen.

Takk til alle fine folkene, for delte tanker, kaffestunder, bobler og latter. 

I dag er jeg litt Wohoo og litt død etter en helaften på Tango med de deiligste retter og mest sprudlende bobler sammen med sprudlende folk .

Har en sofa hos nydelige Cecilie som venter- gotta go!

Ha en fantastisk helg!!



S)

3 kommentarer:

Viktoria sa...

Kjære vakre plussmenneske! Google tar aldri feil. Googles ord er LOV. Og jeg er faktisk en googlemisbruker. Misbruker - på riktig. Jeg googler alt. Alltid. Og nå MÅTTE jeg også Google plussmenneske. Og peptalk ligger på de TRE første plassene! Juhu. Gratulerer med å være selve definisjonen av plussmenneske. Da jeg skulle søke opp ordet plussmeneske på iPhonen foreslo den automatisk "pluss en eske". Til vanlig irriterer det at iPhonen foreslår slikt tøys. Men i dette tilfellet var det jo ikke bare tøys. Innlegget handler om plussmennesket Silje som skriver så fint om Stavanger. Kanskje jeg burde ta med meg en eske neste gang. Rett og slett flytte?! I allefall kjekt at du i mellomtiden er verdens søteste og trøster triste kjærester. Det er nemlig enklere å være liten østlending med trist kjæreste i Stavanger når definisjonen av plussmenneske er på plass med fine ord og god skulder. Håper du får en tipp topp helg. Gleder meg til 17. nå - kanskje aldri har så mange plussmennesker blitt samlet på ett sted!? Kanskje du burde invitere guiness rekordbok og selveste google himself? (Husk ønskeliste.) Puss och kram

Chassi sa...

Jeg er ikke trist! Jeg syns avstands er verdens kuleste. Way to go, funker som fy. Jeg får kline i helgene og ellers får jeg super trøst av supre Silje, så hvis det er meg du tenker på så trenger du ikke tenke på det altså.

Enig i at Silje er pluss. Puss til Silje! :-)))))

Silje sa...

Dere to altså!<3 Jeg får hjerteklapp! Ja, den 17. blir det hauger av plsuuer og dere blir to av de plusseste! Ønskeliste er flaut og vanskelig, men skal finne på noe lurt. Jeg trøster gjerne mer hvis det er det jeg har gjort. Og gjerne oftere. Men man kan jo fjerne avstand? Man flytter Oslo nærmere Stavanger, det er nok det lureste. Savner dere begge og gleder meg til vi sees igjen! <3