Jeg er klar for sølepytten. Er den klar for meg?

Nå skulle jeg da altså prøve å se på tv. Men den hadde fått hikke. Så den hikket opp glatte realitymennesker som var forelsket. Eller ikke. Og ekstreme oppussende mennesker som selv må ha vært pussa da de pusset opp, og på en og samme hikk dukket det opp kanaler jeg ikke visste jeg hadde, men som ikke var verdt en BØ for å stoppe hikkingen en gang.

MiniMe superfortograf!

Så nå satte jeg på Les Mills Bodypump 78! Nå ser jeg, med et halvt øye, på ikke mindre enn sju veltrente kropper som wohoooer seg gjennom et nytt bodypumpprogram som jeg gleder meg til å gi til pumperene mine om ikke lenge! MiniMe var med da vi fikk det nye programmet på lørdag. Nå går hun rundt og snakker om hvor sterke folk er. Da sier jeg at noen er sterke i hjertet. Og noen i hodet. Og noen kun i kroppen. En super fordel å være sterk overalt. Tre ting på en gang. Vi laget en ræpp om det. Så måtte hun sove. Og jeg fortsatte å tenke på det... 

Helgen var god, men jeg kan ikke huske så mye fordi den regnet nesten bort. Men fredagen var herlig. Ble pakket inn i bomull og sateng og hjemmelaget pizza og hjemmelaget sjokoladefondant og hjemmelaget is og beste kaffi. Og frukt. Og Lener. Og herlige unger og tusener på tusener av ord og tanker rundt et bord. Og om det var haugvis med sukker og smør i den kakefondantsjokoladedrømmen- så var det tross alt MØRK sjokolade. Oi, nå rant det litt hjerteinnhold utover her. Magisk, sa den ene Lene. 70% prosent kakao sa den andre. Og jeg var verdens heldigste med 100% ren nytelse i munnvikene og på nesetippen og fingertupper.



Jeg vil gjerne hoppe litt nå. Ta sats og hoppe det høyeste jeg har hoppet! For hvem skal stoppe meg? Jeg har lyst å ta alle bokstavene på tastaturet og stable dem oppå hverandre og klatre oppover. Kjenne at tårnet av bokstaver nesten raser sammen, men jeg vet at det er bare å gjøre det. Jeg kommer opp, tar sats og hopper! Det kan jeg hvis jeg vil! Det er mine bokstaver, mitt hopp!


( Nå har jeg akkurat kost meg med Cottage Cheese. Det begynte med det. Og litt lett yogurt. Og en halv håndfull valnøtter. Og litt kanel. Ja og et dryss med Tandoorikrydder. Det var ikke helt med vilje, men kanelen stod for nærme Tandoorien. Men jeg prøvde å ignorere Tandoorismaken.

Da jeg hadde spist halvparten kjente jeg at jeg trengte litt søtt. All denne tandooriignoreringen tok på. Med to spiseskjeer Kesam Vanilje og et raspedryss kokesjokolade over restene så livet straks lysere ut.)

Alt starter med en tanke. Så jeg har allerede begynt på Hoppet. Utrolig at enhver reise begynner med ett skritt. Både den til verdens ende og den mot kjøleskapet. Når du har kommet til kjøleskapet kan du bare fortsette å gå. Så kan du bare fortsette og fortsette. Til du befinner deg på regnvåt og ren asfalt som bare ligger der og gjerne vil bli gått på. Bare fortsett og gå.

Og gøyest av alt, når du finner den største sølepytten av alle- kan du ta sats og hoppe uti med tøyskoa på!!

Jeg er klar for mandag nå. Sølepytt- get ready for me to jump right in!!

S)