tirsdag 31. mai 2011

Pluss me, honey honey, pluss me!

De siste par dagene har jeg det ene øyeblikket følt at jeg har fått ei balje med ren energi intravanøst på upraktiske tider på døgnet. Neste øyeblikk har jeg kjent regnværet helt inn i hjertenerva og det har vært skiftende skydekke. Søsterbobla var så god å være i, nå kjenner jeg at mammahjertet må få dosen før det får krampe.

Jeg har egentlig bare åpnet opp for at alt godt som er mulig at kan skje, bare kan skje. Og alle plussting som virker umulig kan også bare skje. Jeg vil være med plussmennesker og samle på plusser! Kvelden i går var en sofa full av puter i et drømmehus ved sjøen, med et vakkert menneske stappet av plusser og gode idèer! Bloggen min var en av tingene som førte meg dit. Pep talk Pluss Talk! Og jammen har jeg ikke fått egen link i Lyngdalsavisen på nett:)

Søsterhelg var gode frokoster, sushi, sol, solregn, plussmennesker, hagesfest for Pangstartvennen, trening, dansing, latter og fryd.
Søster overrakte boblende jordbær !
Søster, sol og sushi.
Sushisøster
Frokostsøster
Squashsøstre på Toppform
Squashinstruktør Thomas. Helten.
I present to you: Pangstartvenn og jubilant!
Hagepartysøstre





 Vi har kosegenet! Og vi er opplært til å kose oss mest mulig. Vår kjære mamma er Overkosemester og vi koser oss med god mat og drikke, og tur og bål og sang og vi greier faktisk ikke la være. Snart er det ØYGØY-festival igjen. Familien samlet på fineste plassen ved sjøen og Overkosemester Mor har sikkert menyen klar allerede.

Bodypumpen i går minnet meg på hvor godt det gjør når endorfiner slippes løs i fri dressur og flagrer rundt i kroppen som nyforelskede sommerfugler! Det føles fantastisk å få de svettende kundene til faktisk å rope "HOJ" når de presser vektstanga over hodet med de siste kreftene! Og pumperne på Toppform er noen herlige mennesker, og det kan du se her og her og JA, jeg blir kjempeglad hvis energien min kan smitte! Tusen takk, damer- sees på onsdagspump da? ;-)

Nå skal MiniMe og ei venninnefrøken få pannekaker med syltegøy og dras ut av Jordbærhuset og opp til Benken. Benken på Byhaugen har utsikt over byen og ligger akkurat nå og viser seg i sola. Og jeg vil ha kaffe der. Nå faktisk:)

Pass på at regnestykket ditt går i pluss på slutten av dagen og nyt solminutter og vindstille sekunder;)


S)

mandag 30. mai 2011

Sister time og gisseldrama.

Jeg har bundet fast mandagen. Sprunget i supersiljefart rundt den med tykkeste tauet og surret den fast inntil lyktestolpen utforbi her.
Jeg gløtter ut på den skal vite. For om den nå sitter aldri så fastsurret så vet jeg at den snart vil være her igjen. Den skuler opp på meg med mandagers stikkende øyne. Jeg vet at jeg ikke kan holde den så mye lenger. Men den skal ikke komme før klokka mi ringer ihvertfall. Før det er det er det en navnløs tid. Den mellom søndag og mandag. Den tiden jeg nå er våken og bare skuler på Mandag. Og ser lengselsfullt etter Søndag. Og Lørdag. Og Fredag. De som akkurat var her og var så gode.
Enn så lenge er tauet surret hardt rundt mandag. Jeg hører at det røskes og rives i tauet og at lyktedstolpen truer med å velte mot huset og knuse min lille helgeboble. Men enn så lenge...


Søsterboble. Morsomste bobla. Og der satt vi, lillesøster og jeg. Inni denne bobla som fløy avgårde. Landet både her og der, men sprakk aldri. Flyplassen lå badet i søsters lys da jeg hentet henne på fredag. Stavanger fikk låne henne av Bergen og Stavanger er glad.

Søster og jeg ankom Jordbærhuset i sol, og Sushi ble levert oss i hendene i det vi kom ut av bilen. Søster, sol og sushi.

Sister time is happy time!

Ok. Det har skjedd noe. Mandags medsammensvorne (Tirsdag og de??) har sannsynligvis tatt helgens bilder som gisler. Jeg får ikke lastet opp bilder. Betyr dette at jeg burde slippe Mandag løs? Betyr dette at jeg egentlig burde bli venn med Mandag? Sende Mandag en friend request og like alle Mandags statuser? Putte hjertet på Mandags vegger og sende gøyale linker med Mandagsrelaterte You Tube-klipp?

Jeg gir meg. Jeg skal la Mandagen komme. Og på den fine mandagen skal jeg legge ut bilder fra søsterbobla. Og fra privattimen vi hadde med en av Norges beste og mest tålmodige squashinstruktører.  Fra hagefesten vi var på. Fra treklatringen. Og...Og...

Jeg gir meg. Det er tross alt mandagspump i morgen. Og jeg skal treffe opptil flere fantastiskheter, noen favoritter og en haug med utfordringer på kontoret. Så jeg gir meg. Lar den komme og tenker at det blir bra.

Siden jeg hadde besøk av en kaffedrikkende supervenn i kveld kan jeg nå springe femten runder rundt senga før jeg sovner. Og det er jo bra. Supervenner er ihvertfall bra.


Ønsker deg herifra og femten ganger rundt senga en nydelig Mandag! Den er nok fin når vi bare tar oss tid til å bli glad i den...


S)

fredag 27. mai 2011

Velkommen inn!

Alle vonde erfaringer kommer på et eller annet tidspunkt til nytte. Og det er en plussting.

 Og det som er bra med minusmennesker er at man blir så glad når de viser en plusside.

Men jeg liker best plussmennesker likevel. Og de gode erfaringene.
Selv om jeg nyter sola mer etter en regndag så liker jeg jo soldagen best om regndagen gjorde at jeg satte mer pris på soldagen.

Minusmenneskene gjør at man setter veldig pris på plussmenneskene.

Men jeg, i all min heldighet, har ikke så mange minusmennesker i livet mitt. Kanskje noen var et potensielt minusmenneske, men så trakk de den ene plussen etter den andre ut av en hatt jeg ikke visste de hadde. Og vips, fra minus til pluss, og KABOOM, smilefjes og gullfisk i boka mi. Og hjerter. Glemte jeg hjerter? Hjerter må vi ha. Takk høyere makter for < og 3. Hvem er alle de fremmede minusmenneskene annet enn plussmennesker du bare ikke kjenner.
Er klar over at det kan være andre veien. Men nå har jeg en skuff til den slags, og akkurat nå er den lukket og jeg fokuserer på pluss.



Det er absolutt leggetid igjen. Det er ikke meningen at Pep talk skal være Bed talk. Men timene på kvelden har jo en helt annen hastighet enn timene på kontoret. Plutselig er det natt.
 Og jeg gleder meg så. Gleder meg over nye nydelige bekjentskaper som driver og ramler inn i livet mitt og over de som alltid har vært der og som er bare fantastiske. Favorittmennesker som helt fra jeg var liten av har gitt meg plusser som ikke kan viskes ut eller blåses bort.
Favorittmennesker som ikke vet om at de er det eigang, men som gjør en forskjell.

Det skal ikke alltid så mye til. Å gjøre en forskjell. Å redde en dag. Erstatte en vond følelse med en god.

Plusstid til helgen med søsterfrøken.

Du kan redde dagen min ved å si akkurat det jeg trengte der og da. Og du vet ikke om det en gang. Du flagrer videre og jeg glemmer å si det. Og du får aldri vite det. Hva du fikk meg til å føle. Og at du reddet en minusdag med bare noen få ord.

MiniMe sang i dag, lykkelig etter noen timer på en ponnyrygg:
 "Ta livet som det faller seg, ja ta det som det faller seg...trallala"
"Mamma, jeg hva Baloo mener med det. Han mener at vi skal bare leve livet og ha det kjekt selv om ikke alt går så bra."

MiniMe er et utmerket eksempel på et utpreget Plussmenneske. That`s the spirit girl!

Nå må det soves. Helgen, søsteren og all gøyen er her snart.

Og tusen takk for alle de fantastiske, herlige tilbakemeldingene jeg får på det jeg skriver! Det gjør meg hoppende glad!!! Og  kommentarer her på bloggen er Plusser i fleng, tusen takk!:)

" Jeg føler jeg er inni hodet ditt, Silje! Og det er gøy der!"

Hva kan jeg si? Velkommen inn;)


             Life is short. Forgive quickly. Kiss slowly.


S)

onsdag 25. mai 2011

Til sengs med Pep talk.

Også midt på natten.
Dette kan umulig være en smart idè. Jeg får ikke sove. Men å sette i gang med å blogge kl, kvart over langt på natt, er ingen god idè. Det er jeg ganske sikker på at jeg er helt enig med meg selv om i morgen tidlig når klokken ringer kl 06.15.

Men jeg har fått blomster i dag. Jeg har nok de beste venninnene i verden for det faller dem relativt ofte inn å gi meg blomster og jeg mister jo tydeligvis hele nattesøvnen av glede... De kjøper seg rett inn i hjertet mitt. 
Men som oftest gir jeg blomster til meg selv. Og jeg blir kjempeglad hver gang. Og når jeg blir så glad så får jeg jo lyst å gjøre det igjen. Det er jo så gledelig å se takknemligheten i min egne øyne. Ja, så da er vi inne i den gode sirkelen da. Ja, eller jeg da.

Lysvåken. Mulig det ikke kun er gleden over ynglingsrosene mine som nå står og speiler seg i de askefargede vindusrutene på kjøkkenbenken. Jeg har sikkert snakket meg høy. Pangstartvennen kom som ei sol og en vind og en pølserosin midt i middagen og slang rundt på krøllene her og var bare skjønn. MiniMe bakte muffins, Pangstartvennen og jeg drakk kaffe altfor sent. Vanligvis ville jeg hatt problemer med å sove dersom jeg....drakk kaffe på den tiden...Well, well...


Da MiniMe hadde lest høyt for meg fra leksikon og vi hadde hatt hermeleken der jeg lurte henne til å herme etter meg: " Mamma, kan du gå ut jeg vil sove" , så puttet jeg aprikoser, melon, og jordbær og MiniMe`s muffins på bordet. Vips, så var jeg en bukett roser rikere og Lindas fine mage full av melon. Så pratet vi munner og øyne tørre og jeg kommer i farten på fem temaer vi begynte på men som på mystisk vis gikk over i nye temaer før de andre ble fullført. Å så godt med Lindatid igjen!

Rydde, rydde, rydde trallala. Henge opp klær, spise resten av jordbæra, nynne rundt, kveldsstell og tannpuss og så under dyna. Nattinatt. Næi.

Kaldt på rommet. To dyner oppå èn meg. Nattinatt. Som en snegle i et sneglehus. Sove nå. Næi.

Så da, sjakktrekk. Veldig praktisk med nattdyrvenn. Ring, ring.

-Hei. Er du våken?
-Ja. Er du?
-Eh... Ja, nødvendigvis. Får ikke sove jeg.
-Men det må du jo.
-Eh...jadaaa.

Skravle, skravle, skravle.

-Nattinatt, nattdyr.
-Nattinatt, nå må du sove du som skal ut med jobben i morgen kveld.

Sjakktrekk. Ikke ring til noen. Ikke stå opp av sengen. Ikke blogg. Ikke når du skal sove. Bare pust rolig inn og ut. Kjenn at kroppen slapper av. Kjenn at tankene flyr.... JEG GLEDER MEG!

Det er DET det er!! I morgen er det onsdag! Og jeg skal rett fra sent møte på jobb til bodypump og så er det ut med jobben og ikke tenke jobb! MEN best av alt, det er mer å glede seg til! Søsterfrøken kommer på fredag og vi skal søstre oss til hele helga og bare være oss og våre mer eller mindre festlige gener!!!

Derfor sitter jeg som en lysvåken leselampe og blogger i senga mi midt på natten. Jeg gleder meg! Jeg er som et barn. Jeg er forventningsfull. Jeg gleder meg og jeg får ikke sove!
Det er jo bare gøy! Og dessuten har jeg funnet igjen ei venninne som jeg ikke har sett på 150 år og bare det gjør at jeg ikke får sove fordi jeg må være våken for å kunne smile! Håper vi får til å treffes snart! Hurra!

Der ble jeg søvning... Skal legge dette innlegget stille og rolig ut uten å vekke noen...ssssshh...

Ha en vakker onsdag der den stiger opp fra asken;)

S)

søndag 22. mai 2011

Jeg er klar for sølepytten. Er den klar for meg?


Nå skulle jeg da altså prøve å se på tv. Men den hadde fått hikke. Så den hikket opp glatte realitymennesker som var forelsket. Eller ikke. Og ekstreme oppussende mennesker som selv må ha vært pussa da de pusset opp, og på en og samme hikk dukket det opp kanaler jeg ikke visste jeg hadde, men som ikke var verdt en BØ for å stoppe hikkingen en gang.

MiniMe superfortograf!
Så nå satte jeg på Les Mills Bodypump 78! Nå ser jeg, med et halvt øye, på ikke mindre enn sju veltrente kropper som wohoooer seg gjennom et nytt bodypumpprogram som jeg gleder meg til å gi til pumperene mine om ikke lenge! MiniMe var med da vi fikk det nye programmet på lørdag. Nå går hun rundt og snakker om hvor sterke folk er. Da sier jeg at noen er sterke i hjertet. Og noen i hodet. Og noen kun i kroppen. En super fordel å være sterk overalt. Tre ting på en gang. Vi laget en ræpp om det. Så måtte hun sove. Og jeg fortsatte å tenke på det... 


Helgen var god, men jeg kan ikke huske så mye fordi den regnet nesten bort. Men fredagen var herlig. Ble pakket inn i bomull og sateng og hjemmelaget pizza og hjemmelaget sjokoladefondant og hjemmelaget is og beste kaffi. Og frukt. Og Lener. Og herlige unger og tusener på tusener av ord og tanker rundt et bord. Og om det var haugvis med sukker og smør i den kakefondantsjokoladedrømmen- så var det tross alt MØRK sjokolade. Oi, nå rant det litt hjerteinnhold utover her. Magisk, sa den ene Lene. 70% prosent kakao sa den andre. Og jeg var verdens heldigste med 100% ren nytelse i munnvikene og på nesetippen og fingertupper.



Jeg vil gjerne hoppe litt nå. Ta sats og hoppe det høyeste jeg har hoppet! For hvem skal stoppe meg? Jeg har lyst å ta alle bokstavene på tastaturet og stable dem oppå hverandre og klatre oppover. Kjenne at tårnet av bokstaver nesten raser sammen, men jeg vet at det er bare å gjøre det. Jeg kommer opp, tar sats og hopper! Det kan jeg hvis jeg vil! Det er mine bokstaver, mitt hopp!


( Nå har jeg akkurat kost meg med Cottage Cheese. Det begynte med det. Og litt lett yogurt. Og en halv håndfull valnøtter. Og litt kanel. Ja og et dryss med Tandoorikrydder. Det var ikke helt med vilje, men kanelen stod for nærme Tandoorien. Men jeg prøvde å ignorere Tandoorismaken.
Da jeg hadde spist halvparten kjente jeg at jeg trengte litt søtt. All denne tandooriignoreringen tok på. Med to spiseskjeer Kesam Vanilje og et raspedryss kokesjokolade over restene så livet straks lysere ut.)

Alt starter med en tanke. Så jeg har allerede begynt på Hoppet. Utrolig at enhver reise begynner med ett skritt. Både den til verdens ende og den mot kjøleskapet. Når du har kommet til kjøleskapet kan du bare fortsette å gå. Så kan du bare fortsette og fortsette. Til du befinner deg på regnvåt og ren asfalt som bare ligger der og gjerne vil bli gått på. Bare fortsett og gå.

Og gøyest av alt, når du finner den største sølepytten av alle- kan du ta sats og hoppe uti med tøyskoa på!!

Jeg er klar for mandag nå. Sølepytt- get ready for me to jump right in!!

S)

torsdag 19. mai 2011

Bedriften meg.

Hei , jeg heter Silje og er daglig leder i mitt eget liv. Jeg gjør mot meg som jeg vil at andre skal gjøre mot meg. Jeg sier de tingene til meg selv som jeg vet fører til at jeg gjør en god jobb. En god jobb med å leve i harmoni og i lykkelighet og å tenke riktig når lykkeligheter klusses til.

Det går bra! Om firmaet Silje fremdeles er på forskning og utviklingstadiet så er jeg glad for det. Det er driv og kreativitet i en forsknings- og utviklingsbedrift. Jeg belønner meg selv, jeg har et utmerket bonussystem og jeg stiger stadig i gradene etterhvert som ansienniteten øker. Litt justering og retningsendring må til tider til, men etter noen personalmøter og gode samtaler med Selvet blir jeg til slutt enig med meg selv. Eller det er ikke helt sikkert. Mulig at Firmaet har en ørliten svakhet der. Den ubesluttsomheten. Men jeg greier ikke bestemme meg for om det er tilfelle.

Jeg er opptatt av positivt tilsnakk, eller selvsnakk, i denne bedriften Mitt Liv. Man får virkelig det beste ut av de fleste med ros og kun justerende og konstruktive påpekelser. Noen dager faller jeg litt ut med sjefen. Jeg glemmer å gi meg selv pause, jeg glemmer meg vekk og stiller altfor høye krav og glemmer vekk både ros og positive tilbakemeldinger. Men så har jeg noen verktøy som hjelper meg. Jeg har laget min egen personalhåndbok som jeg har kalt Pep talk.

I går var jeg på teater med noen samarbeidspartnere, kolleager i livsdrift. Jungelboken 2099Rogaland Teater. Anbefales med hele mitt hoppende hjerte. Man blir helt forelsket! Jungelboken for voksne. Liker, liker , liker!

Mitt vakre teaterfølge er slike drømmefølgere som jeg beundrer.

"Hei, se!  En drøm som jeg har lyst å følge! Jeg liker deg, du er så herlig, blir du med!?"
"Ja, se det ja. Det var en fin drøm. Jeg er med, hei og hå!"
" Trallala, oi. Se regnbuen! Skal vi se hva som finnes i enden av den? "
"Ja, se så vakker den er, Trallallaaa."
" Gull! Og vakre interiørting! Så bra trallalla. Æg galglede mæg øve livet!"


Dyremønstra må det være til Jungelboken.
Kundene ramler inn døra i den lille kombinerte frisør og interiørbutikksalongen på Kverneland. De er jo et konsept i seg selv disse damene. Verdt et besøk. Hår frisør og litt interiør, på Kverneland.


Nå har jeg vært og grusa skuldre og rygg med superJone, PT på Toppform. Masse kunnskap og et strålende menneske, nå er jeg klar for alt, Superwoman og snart superhelgetaker!

Minuttene flyr og jeg lurer på om den fantastiske Spirulinaen gir meg i overkant mye energi? Prøv!!!


Ha en strålende fin torsdagskveld! Håper sola skinner på deg og bedriften Livet Ditt.

S)

mandag 16. mai 2011

Ordkrig!

Det er som om jeg muligens plutselig har for mange ord som kjemper om førsteretten til å nå kanalen som går fra hjerne til fingre og tastatur. En haug med plussord og noen furtete minusord står hulter til bulter og krangler om plassen. Alle strekene på E-ene i herligheter henger seg fast i kroken til y-en i nydeligheter og stikker hull på o-en i jordbær. Det foregår en kamp om livets rett, alle disse ordene som alle burde få fylle dette innlegget som burde være så langt som miles og andre amerikanske måleenheter.

Det er mandag. Det er 16.mai og jeg har et fullt hjerte, fullt hode og en kropp som ikke vil sitte stille. Jeg har en enslig feriedag puttet inn i mellom travelheten "Jentehelg" og travelheten over alle travelheter, søttendemai. Kjempelurt! Nå måtte jeg nesten gi meg selv en applaus for den ideèn.
Pangstartvennblomst som smeltet meg.
 Akkurat nå er jeg bekymret for min evne til å gå i morgen siden jeg ba min sterkeste, strengeste og staeste kompis trene meg i dag. Men bein og skuldre er trent og resten tar vi på bodypump i kveld! Fine mandagen. Nå skal jeg bort i Pangstartvennens hage og vi skal snakke med bilder og med armer og ben og hele oss. Hun er en fantastiskhet. Og ikke bare det, men det var det ordet som vant. Fordi alle a-ene i fantastiskhet kom før e-ene i herlighet. Og så videre.

Anne Siv gave me HOPE.
Torsdag som var fikk jeg besøk av et sprudlehode som jeg ikke har sprudlet sammen med på lenge. Vi jobbet sammen tidligere og jeg ante ikke hvor mye jeg savnet henne før hun kom mot meg og bare var herlig som en Cava i solsteken. Hun øste gaver utover meg og vi spiste jordbærmangoscampisalat og pratet alle ord ut av hodene.

Tiden med henne og de andre kollegaene på gamlejobben er fine minner og det rykker i savnemuskel og lattermuskel og en smule i tårekanalen når jeg tenker på dem. Alle disse folkene man treffer. Som får en plass, og som plutselig er borte. Men kanskje borte er feil, for de er der jo. Bare litt bak ei sky:)

Ikke mye skydekke , på tross av regnvær, i helgen. Med besøk av May-Linn og en perfekt gjennomført jentehelg er alle slags beger med alle slags energi fylt til randen. Huset mitt ble døpt Jordbærhuset og det var til tider fylt med de vakreste damer. Jordbærene fikk spille sine roller i ymse varianter og jeg tror chilihete lå som ei sky over huset. Så mye positiv energi at man kunne sørget for strømtilførsel til en gjennomsnittlig stor europeisk by. Gode frokoster som varte og rakk og latter og tårer og refleksjoner over det meste i livet. Nå krangler ordene så kommaer og bindestreker og prikkene over i-ene fyker vegg i mellom- jeg kan ikke velge. Det blir alle eller ingen. Men jeg har en pangstartvenn i en hage som venter og ei kake som skal bakes.

Jeg elsker plussord og plussmennesker og akkurat nå er livet mitt fylt av dem. Kan jeg be om mer. JA, vi kan be om hva vi vil!


May-Linn min .
Gullhår Lene/Levende Lene.
Checking in: Jordbærhuset.
Magisk, er ordet / Lene.

Herlige Lise
Helgen ble avsluttet på sofaen hos Kjendisvenninnen hvor jeg fikk kjendisgrøt og det hele ble dokumentert.
Pep talk og grøt og Lotte, fin avslutning på ei skikkelig plusshelg som egentlig fortjener å bli beskrevet med ord som ikke engang finnes ennå.

Hva er ditt favorittplussord??? Kan du gjette mitt?


Life is short- tre jordbær på!

S)

tirsdag 10. mai 2011

Chili love og tanketing.

Nå har jeg akkurat snakket med kjendisvenninna mi. Hun pleier alltid å ringe meg når hun har klussa det til med pressen. Og i dag har de fotfulgt henne hele dagen. Siden hun er åpen og ærlig og de var der hele dagen og var så hyggelige så hadde hun faktisk gitt dem alt de ville ha av informasjon, spennende detaljer og heftige bilder. Rausere enn det blir det ikke. Vel, om hun ikke akkurat har vært kjendis på skikkelig fra før- så blir hun det nå. 20 utropstegn!
Kjendis.

 Jeg er glad i deg herfra og til månen og tilbake. Og jeg ler ennå!


Jeg fyller diverse hoder fulle av tanker om tanker i tide og utide.
Man kan jobbe hardt og lenge. Være kreativ, dyktig og ambisiøs. Men om du ikke er klar over dine egne tankers betydning i alle skapende prosesser så hjelper det lite.
I alle prosesser. I endringer. Jeg prøver å være bevisst på tankene mine. Og jeg prøver å styre tankene mine over på ting som dytter brikker på plass igjen. Når verden raser rundt deg. Når noe du har bygd opp smuldrer. Når du må ta beslutninger som ikke er til å unngå, men som skremmer vettet av den lille deg. Når noe som er kjent og nært plutselig blir røsket vekk og du mister punktet du akkurat navigerte etter. Når noen flytter osten din!
Det eneste du kan styre er tankene dine. Det er en hel jobb. Men jobben i seg selv får deg jo til å skifte fokus. Life is short, eat cookies. Spise go`kakene istedet du. Istedetfor å triste seg til over suppa som var lunken i går. Blås i suppa i går, når du kan gomle kaker i dag. Men ikke let i suppegryta da! Kjære venn, jeg sa du måtte nyte kake i dag. Har du gjort det?? ;)


Jeg har ihvertfall spist jordbær i dag! Chilisilje says: Jordbær med Kesam vanilje og et dryss av chili! Syrlig, søtt og spicy! Det er jo livet det!!?


Og så har jeg sittet ved vannkanten i Vågen og sett MiniMe imitere svanene mens jeg drakk kaffe og kastet noen blikk mot folksomme uteresturanter på en tirsdag i Stavanger. Og sola var med oss og jeg styrte tanker og tenkte på en haug med andres tanker jeg kunne tenke meg å styre i andre retninger...  Andre retninger som er mer kake enn kald suppe. Og her snakker vi sunne kaker. Apropos. Etter trening i morgen har jeg bestemt for å spise jordbær med sjokoladeproteinshake over og jeg gleder meg allerede!

Prøv jordbær med chili og let me know!!

Og der var jammen meg tirsdag nesten blitt onsdag. Snart helg!

S)


mandag 9. mai 2011

Ære være de tålmodige.

Follow my blog with bloglovin

Laptop snaptop, ikke tull med meg! Altså, det har seg slik at jeg er en bitteliten ørliten smule utålmodig.

" Nja, vi får se."
" Vel, ting tar tid."
" Tja, skal se hva jeg kan gjøre."
" Vi får se, men det tar nok litt tid."

Nei, det går bare ikke. Det trykker meg på min egen liker-ikke-knapp.

" Internet Explorer svarer ikke."
" Internet Explorer tuller med hodt ditt."
" Internet Explorer synes du bør logge av."
" Internet Explorer ombestemmer seg."

Jeg blir utålmodig. Jeg finner meg selv knurrende i situasjoner der jeg må vente. Vente med tjue e-er mellom V og nter! Og svar som ikke er svar. Ja eller nei. Vær for all del ikke like ubesluttsom som meg selv. Huff da.  

Jeg er solbrent i panna. Litt varm og solbrent i panna og på nesetippen. Varm i hodet. En smule ubekvemt med ubekvemmeligheter da. Men så, samtidig som jeg finner meg selv sittende å se på fotballkamp høres en svak pust fra maskineriet. Sånn. Etter hundreogfemti oppdateringer- Alt i vater igjen. 

Helgen har vært preget av russ. Jakt på russ. Lesing av russekort. Løgnaktige forklaringer på stygge ord man ikke ønsker at 7-åringen skal skjønne. "Hva er det fiskene gjør i vannet som gjør at vi ikke vil drikke av det, mamma?"
Hva er fylla, mamma? Er fuck det samme som duck, eller er det en hannand?
Mamma, sant at russer kan være kjærester med hverandre? Se! Flere russ, kan du rope ut av vinduet om vi kan få russekort?

Byen på lørdag var russ og is og kaffe og avis og Hos Tora. Hos Tora skulle  jeg ha Green Gate koppene med det nye mønsteret. Koppene fikk jeg ikke kjøpt, men servietter i samme mønster. Det var jo et merkelig substitutt. Men et pent et. Ble ihverfall inspirert som vanlig, så jeg dillet rundt i heimen mellom alle utflukter og det kosa seg til i flere enn en krok.



Heimglimt.

Hagemøblene er på plass. Ynglingseksmannen min hjalp med å hente dem. Min handysønn var en drøm av en montør, men noen ting ville bare ikke henge sammen. Som selve livet... Anyway, Oversquashmester Thomas ble tilkalt etter at han litt løssluppent hadde uttalt  i full offentlighet at han selvsagt var en handy kompis til tjeneste i monteringsnødstilfeller. Tusen takk, Thomas. Du er nesten like god til å montere som til å spille skvåsj. Eller nei. Men det er kun fordi du har NM GULL i skvåsj. Tror ikke du kan få det i hagemøbelmontering. Anyway. Tusen takk.
Jeg har nå en offisiell PEP TALK benk og ønsker meg et lite skilt til å henge på den. Og jeg har uendelig mange helter i livet mitt og kan bare være takknemlig. Og ydmyk.

 Dessverre var terassen over snittet utsatt for vind, så den er ennå ikke innvidd. Noe sier meg det vil skje i nærmeste framtid.

Soma gård og sol. Ville afrikanske vinder og hoppende geiter. Glade unger og herlige Lene. Herlige Lene med krøller foran fjeset og rundt hodet og rett opp og overalt når vindene røsket og rev og sørget for at alle hadde anstendig mye klær på, uten mulighet for å sole en blek vinterarm. Lene bør man alltid ta med seg på tur der mat er en del av planen. Jeg beklager Lene om du hadde planlagt
å ha salat igjen til de neste dagene, men dette er din egen feil. Når du putter jordbær, mango, tranebær, fetaost, rødløk og diverse salattyper oppi i en bolle og stiller den til min disposisjon, så er den salatens dager talte.
Lene, du tryller med mat. Og du har tryllet deg og dine inn i hjertet mitt og jeg liker det like mye som salaten din. Og den spiste jeg opp!

Mamma, stå opp. Jeg har dekket frokostbord. True Story!
Ynglingskopp. My Betty`s key to my heart.


LAUGH LOVE LIVE

Handysønn. Et kupp!
Liten paparazzi
I heart You!
Personifisert Livsglede!


MiniMe sa i dag: Vi trenger ikke snakke mer om været, bare vi er fornøyd med livet.

Enough said. Snart mandag, kontorliv,bodypump og utsikten til å treffe opptil flere ynglingser. Der kjente jeg den utålmodigheten igjen....;)

Ha en nydelig dag!

S)