Skjeivskjæreren jeg.

Jeg kan ikke skjære brød. De blir skikkelig skjeive. Det starter helt galt og så blir det verre og verre. Du vet hvordan det er. Til slutt så har du en skikkelig skjeiv skalk. Men jeg kan bake brød. THE brød.
 Men jeg kan vanskeligere ting enn å skjære rette brødskiver. Det er det som er så rart. At jeg liksom har bestemt meg for at jeg bare er sånn. Jeg er en skjeivskjærer. Jeg klamrer meg fast i den båsen og kommer meg ingen vei. Og hvis noen kommenterer at jeg skjærer skjeivt så føler jeg en veldig tilfredstillelse ved at min svakhet blir lagt merke til og understreket. De har virkelig sett meg, hvem jeg er og hvordan jeg lar brødkniven fare fullstendig på skjeiva i skjeva. Så om det ikke er noe å skryte av så er det likevel meg. Og noen har sett meg. Jeg kommer nok alltid til å si til meg selv at jeg bare skjærer skeivt så da kommer jeg nok alltid til å gjøre det.

Og så er jeg ikke så flink til å fylle bensin før det er helt tomt. Men jeg er flink til å nesten-kræsje. Jeg har aldri kræsjet. Men er litt utålmodig i trafikken muligens. Jeg har vel en tendens til å være litt utålmodig i det store og det hele. Men jeg er flink til å rekke mye på en dag. Og å treffe mange. Fordele energien godt utover dagen.

Hvis jeg for eksempel er litt syk, som jeg plutselig var innom og var, blir jeg utålmodig. Jeg blir ikke så ille som en mann. Neida, ikke gretten og furten og sånn;) Men mer sånn at jeg krøller meg sammen som en ball og spreller med bena oppi lufta og lager sånn hvinelyder og hyler litt og får urolige bein. Og hvis jeg atpåtil er så dårlig at jeg innser at jeg ikke kan ha bodypumptimen min, DA skal det mange hyggelig ord, koselig besøk, en god film og god dulling til for at jeg føler meg i pluss altså! Så jeg gikk til slutt i pluss og er i dag hundre ganger bedre.

Siden jeg ikke fikk hatt wohootime med ynglingspumperene mine så var kroppen i fullstendig ubalanse og trengte litt trening. Turen gikk til mine to gode venners virkelighetsgjorte drøm- Balanz Behandling- og treningssenter.

På Tasta har vi Toppform, i Sandnes har de Balanz!

Trening og behandling og to gutter som vet hva de holder på med. Jeg digger at de gjorde en drøm til virkelighet!
Jeg heier på dem og håper de blir en suksess. Jeg vet ihvertfall at jeg kommer til å kjenne det i bein og rygg i morgen, for ber du om personlig trening der får du det. Fantastisk!


Nevnte jeg at jeg følger magefølelelsen? Eller det vil si, jeg lytter til den. Men det er ikke alltid jeg gjøre det den sier. Men nå som jeg merker at den faktisk ikke bare tuller med meg, så er det ufattelig festlig og gjøre som den sier. Det som er irriterende er visst jeg går i mot den. Som å putte er ert i nesen fordi mor sier man ikke skal gjøre det. Å ikke følge min egen intuisjon er som å putte en mega giga ert langt opp nesa. Jeg vet så godt at jeg kunne unngått den migrenen man ofte får når man har en diger ert oppi hjernen...

Jeg har begynt på en drøm og jeg gleder meg! På fredag drar jeg til Oslo og skal bygge drøm og besøke bror og brorkone og NEI jeg skal da ikke på Rått og Råde, men siden alle andre jeg kjenner i denne byen skal det er jeg sikker på at Rått og Råde klarer seg;)


Jeg skal nå skjære en skikkelig skjeiv skive og putte avocado og sitronpepper på. Jeg er enda litt kvalm etter den første kveldsmaten som jeg egentig hadde planer om at skulle være den siste. I kveld altså. En shake med Udos Choice superolje, og det søsterkjøpte supermaxgressgrønne  blandet i litt eplejuice og Cultura med pæresmak. Jeg ble kvalm da, jeg ble kvalm nå.

Nå vil jeg heller ha skjeiv skive, men tenke at det grønne, sunne gjør uante fantastiske ting med meg, kroppen, sjela og alle jeg er glad i.


Life is short, forgive quickly, kiss slowly og spis det grønne Søster sier er bra for deg!

S)

Det plusser seg til!

Jeg liker at hvis man googler "Plussmennesker" så er det bloggen min som dukker først opp.

Jeg liker at hvis man googler etter bilder av "plussmennesker" kommer det opp flest bilder av mine venner og min familie. Alle de som har blitt publisert i Pep talk. Og Google er jo sannheten. Ekkedet?

Jeg liker at en av mine gode venninner takket meg for at jeg hadde "innført begrepet plussmenneske." Hurra, da går jeg i pluss!

Fordi jeg kan ikke skryte på meg å være et matematisk geni, faktisk på ingen måte i nærheten what so ever, MEN jeg kan plusse. Og hvis jeg kan få ignorere de minuser jeg snubler over og bare kikke rett forbi og rett på plussen, så er vel det bra vel? Det har seg jo slik at noen greier å lime seg fullstendig på minuspinnen og synes det er fryktelig frustrerende med dem som plusser det til for seg selv. Men jeg kan virkelig anbefale minusignorering og plussfiksering. Livet blir mye festligere.



På mandag begynte MiniMe på skolen etter ferien. Vi var en time for tidlig på skolen og jeg tenkte at der hadde jeg god tid gitt. Da frøkna var blitt andreklassing og trippet glad på skolevei med bestekompisen gikk jeg og satte meg på Benken.

 Jeg elsker den. Og hvis jeg vil dele noe fint med noen tar jeg dem gjerne med opp dit og deler den benken. Det fineste med benken er det du ser når du sitter på den. Og det kommer selvsagt an på hvem du sitter med på benken og hvor du ser. Alt er jo i pluss om både sidebenkeren og utsikten er fin. Man ser utover byen og man ser fjellene og fjorden. Man ser skyene og månen og stjerner og planeter. Ihvertfall hvis man har med seg litt vin og kvelden er fin, da glitrer det der oppe og alt og alle rundt er det fineste som finnes. Eller hvis det er tidlig morgen og man har blitt vått gjennom skoene etter å ha vassa i det duggvåte gresset på vei opp. Da er det ihverfall den beste benken i verden. Jeg startet uken på den benken og satt og så på og hørte på at byen våknet. Det var en god start på ei god uke. Kanskje jeg må ha fast benketid om morgenen. Ta med MiniMe og si vi skal på frokostbenken og se på byen vår. Hun er med på alt. Hun er en livsnyterunge. Det var ingen vei utenom.

Jeg har blitt så veldig glad i Stavanger. Jeg har nok en hjerteflik eller to i barndomsbygda i Lyngdal, men hjertet dunker rimelig heftig for Stavanger. Har røttene på morsiden her og jeg kjenner de kveiler seg rundt føttene mine og sier jeg har kommet hjem. Og når dagene er frihet og møter som er spennende og sola skinner så er kaffe og avis i torgtrappene en hylle med lykkelighet på. Eller lunsj på en av byens koselige kafèer med skravvel og updates. Ah, lykke.

Salatlunsj med gode tomater og Mozzarella på Sting kafè

Skravvel og latter med Eivor midt i fine dagen.

Denne uken var ei uke fylt til randen av fine folk og fine stunder. Og litt dårlig samvittighet. Det har med siljebil, sølepytt og mann i rullestol å gjøre. Jeg mente det ikke, men den mannen blir kanskje aldri helt tørr igjen.

Takk til alle fine folkene, for delte tanker, kaffestunder, bobler og latter. 

I dag er jeg litt Wohoo og litt død etter en helaften på Tango med de deiligste retter og mest sprudlende bobler sammen med sprudlende folk .

Har en sofa hos nydelige Cecilie som venter- gotta go!

Ha en fantastisk helg!!



S)

Insekter i magen!

Det skjer mye på få dager. Så mye at bloggen min glipper mellom fingrene på meg som et vått såpestykke! Som lukter godt, men ikke for mye. Passe godt.

  Eller som en liten sta bit av eggeskallet som fulgte med egget oppi bollen og som er umulig å fange. Det er jeg mot eggeskallet. En bitteliten hvit rakker som jeg med min dårlig analytiske evne ikke greier å fange før små stygge sørlandske banneord som "fy filler" og sånn unnslipper de sammenpressede lepper. Hekkfjell altså. Sørens eggeskall asså. Men så på mystisk vis er biten fanget og omeletten kan lages. Blogging kan skje.

Altså. Jeg har hørt ny musikk. Nye ord. Jeg har til tider hatt insekter i magen. Sånn små flaksende kryp som tidvis bakser rundt i magen min som en tropisk sommerfuglfarm.
Jeg har sett ut av nye vindu. Lukket noen dører. Åpnet noen andre. Prøvd å klemme færrest mulig fingre mens jeg gjorde det. Jeg har spist mye god mat, fått servert mye god mat. Drukket god drikke. Og blitt kjent med enda flere folk. Akkurat når jeg tror det ikke er flere Plussmennesker igjen å treffe så dukker de opp som perler på ei kjempelang snor. Hva da Minusmenneske? Min ignoreringsevne er til tider imponerende. Like god som den analytiske til tider er dårlig. 

Helgen var blant annet en deilig fredag med MineMe og Sønnehelten. Vi spiste taco med hele oss og fredager er best med tacosaus på. Utrolig hvor mye et hjerte kan tåle. Og romme.

Lørdagen var sol. I hjertet og sinn og jeg hadde girls night out med Cupcake`n min! Pynte oss skulle vi og vi var en hel fest i oss selv.

Cupcake. Hvorfor jeg snakket engelsk til alle på lørdag.

Champagne og Dirty Martini <3

Noen gav meg også et bakverk-navn. Må lete i
den Store Bakverkboka. Husker ikke helt hvilken kake jeg er.

Super lørdag med partysvenskene og Hall Tollere som alltid sørger for kjempestemning:)

Og vips det var den helgen! Og herlig å være tilbake i bodypumpmodus igjen med de fleste av pumperne i woohoisk treningsmodus etter ferie og sommermodus. Mandag og onsdag er mine ventiler der jeg får sluppet ut en gode dose overskuddsenergi, uansett dagsform, Bodypumptimene gjør susen for både gnurf og grufs.

Jeg gleder meg så!! Jeg gleder meg så at jeg har lyst å rope ut av vinduet til naboene : "Wohooooo! Jeg vet dere ikke kjenner meg ennå, men vi skal bli kjent og vi skal ha nabofester og ungene mine kommer til å gå på slang hos dere, men det gjør ingenting for det er de snilleste ungene i verden så de kommer til å levere hjemmelaget saft tilbake! Og dessuten så gleder jeg meg veldig til så veldig mye akkurat nå at dere må bare beklage om dere kjenner at nabolaget rister, det er jeg som danser på spisebordet og hopper i senga!"

Men det hadde vært å dra den litt langt. Men akkurt nå står glede-seg-til-tingene i kø!

I går var det òg en dag som var fylt av Gullhår og andre gull. MiniMe og jeg skulle ut og kjøpe skoleklær til andreklassingens skolestart på mandag.

Allerede et år siden første skoledag for MiniMe.

Men istedetfor ble jeg sittende og skravle med en av de mest energiske damene jeg noensinne har truffet. Mammaen til MiniMes bestis. Vips, så var tre timer skravlet vekk og nydelige Marit har fått invitasjon til Happeningen som jeg gleder meg i bøttevis til. Innvielsesjentebursdag i jordbærhuset! Men nå har jeg ikke plass  i leiligheten til å falle pladask for flere mennesker! Men DET blir fantastisk!



Et lite helgetips : Hannes Tegneblogg hvis du trenger å dra på smilebåndet! 


Ha en fantastisk helg!!

S)

Sweet!!

Enjoy sweet things in life. Står det på bildet som søsterfine har laget til meg.

Søstra. Enjoying sweet things. Inkludert sushi.

Jeg gjør jo som jeg får beskjed om. Vanligvis. Så da gjør jeg hva søster har sagt. Og det lekende lett. Vanligvis.

 Jeg fokuserer på det gode, jeg nyter det gode og INGENTING er for godt til å være sant. Vanligvis.

Og så er det lørdag igjen og jeg har hatt noen deilige dager med mine vidunderlige små. Hatt gode treninger. Hatt besøk av opptil flere flotte jenter. Passet en hund i løypetida og vasket. Ting henger sammen.

Nå har jeg en nydelig lørdags formiddag og den eneste feilen er at jeg sitter bikinikledd ved kjøkkenbordet. Det blåser for mye på terassen og jeg hadde en blogg som ropte på meg. Men inni hodet mitt er det så fullt at jeg har problemer med å velge hva jeg skal trekke opp av den store, dype delehatten. Jeg merker at jeg har noen bobler som til tider sprekker og havner til overflaten i form av et smil. De har med sol og gjøre. Og at jeg er så fri. At jeg har tatt en beslutning om å slutte i en jobb, takket nei til andre muligheter og har tid til å velge og finne det jeg vil!

Enjoy sweet things in life.

Da hunden gikk tur med meg den ene dagen og vi sprang etter en sånn bitteliten èn som Leia helst ville spise, så traff vi noen interessante folk på vår vei. De representerte liksom et par mennesketyper. Først traff vi "Jeg-har-det-fint-med-meg-selv-og-smiler-gjerne-til-deg-bare-fordi-vi-krysser-hverandres-vei" . En dame med blomster på alle plagg og med kjemperødt hår som så ut som det levde der det strakk seg mot himmelen. "Hei hei, det var en søt vovve." Rakk hun å si mens den menstruerende boxeren dro meg bortover på sin febrilske ferd gjennom nabolagets gater på vei mot nye eventyr. "Hei heiiii, en sterk vovve..." fikk jeg sagt der jeg hang etter båndet, mens jeg vinket med en slengende arm og registrerte at det blomstrete skjørtet hennes var akkurat litt for kort til å skjule knestrømpene.



Så traff vi en "Jeg-er-så -bitter-og-misfornøyd-med-livet-og-irriterer-meg-over-de-helvetes-fornøyde-folka-som-gliser-rundt-og-liksom-har-det-så-bra". Det var en mann. En som kanskje kunne synes at det bare var festlig og over normalt sjarmerende med ei sånn blond ei hengende etter en altfor sterk hund. Det kunne jo tenkes at han kunne smile bare litt. Eller kanskje si NOE som kunnne få meg til å føle meg mindre inkompetent i hundedressur... Neida. Jeg smilte det beste jeg kunne og fniste til og med litt. Jeg fniste.
Men neida, hva han hadde solgt uten å få betalt vet ikke jeg, men der var ikke en rykning i munnviken å oppdrive. Han bare kikket olmt på meg som om JEG hadde stjålet alt dopapiret hans! Eller tvunget ham til å spise alle sitronene på sitrontreet som jeg først hadde tjoret ham fast til! Jeg fortsatte og smile jeg. Men istedetfor at han følte en høflig trang til å returnere smilet så himlet han med øynene!
Min sarte sjel måtte bare trekke pusten å gå videre. Stakkar mann. Hva plaget ham tro. Akkurat der og da tror jeg det var meg. Men det var ikke rett tid og sted for å spørre om han trengte noen å snakke med. For jeg har så mye jeg ville delt med ham. Jeg har også blitt tvunget til å spise sitroner. Men jeg har oppdaget noen gode oppskrifter på alle mulige gode ting man kan lage av så mange sitroner. Og han kunne fått noen av dem.

Takk til smiledama og alle andre smilefolk. Sitronmannen kan få en klem.

Det er fremdeles lørdag, men snart ettermiddag! Komme seg ut!!

Ha ei SWEET helg!

S)

Trallllallaa, intuisjon er gøy å følge!

Jeg følger magefølelsen. Eller hjertet hvis jeg skal gjøre det penere i orda. Hvis jeg skal knytte inn mitt eget motto ^life is short, think with your heart^

Det betyr nødvendigvis ikke at du ikke skal bruke fornuften, men det betyr at det mest fornuftige er det som intuisjonen forteller deg at er det. Men den forteller deg ikke alltid det du er opplært til tenke...

Jeg har tatt en kjempebeslutning basert på intuisjonen og det har jeg tenkt å fortsette med. For jeg vil ha max ut av livet.
Jeg har gjort mye for å beholde det og jeg har tenkt å leve fullt ut! 

Jeg har startet på en vei og jeg har et mål og jeg gleder meg!

Bodypumpen i går var helt herlig og jeg blir glad langt inni det pumpende hjertet av å se hvordan folk presser seg, svetter og pumper og wohoo-er med meg! En dag kommer jeg til å falle rett av den scenen av pur lykkesvimling! Jeg er en lykkelig bodypumpinstruktør og det er en fordel å fordele litt energi for den har jeg til tider mye av!

I dag kommer den over gjennomsnittet sterke kompisen min med den over gjennomsnittet sterke hunden sin. Jeg skal være hundevakt og det er super trening det. Og jeg er sikkert et festlig syn der jeg ligger vannrett i lufta etter et bånd, og i ledelsen der framme enn overlykkelig boxer som tenker "Leke, Løpe, Leke, Løpe, Tisse, Bæsje, Leke, Løpe. Hvorfor er hun så treig der bak??" Og best av alt i morgen kommer Helten i mammas liv. Det blir herlig at jeg skal få øst ut all denne overskuddsomsorgen over noen. Ferietid er rare tider når man har to verdener.

Fine lånedyret.

Han har det fra meg. Eller ikke. Neida. Joda.

Skulle bare minne dere på det faktum. At denne dagen blir som du tar den.

Jeg bare går ut og finner drømmejobben nå! Ha en nydelig dag!

S)

Vennskap, kultur og en date. Og nye sko.

Borte bra , men hjemme best. Det er jo noe man sier fordi man skal forklare hvorfor det er godt å komme hjem etter en herlig ferie. Men jeg tror det er godt å komme hjem fordi man har fått påfyll og har det fint med seg selv. Hvis du har sot på gladfølelsen og selvfølelsen er som ei rosin så er det samme hvor du er. Hjemme er hvor rompa er. Jeg tror Ole Brumm sa det. Jeg tror også han sa at ^det høres så bra ut inni hodet. Men så skjer det noe på veien ut^ Det er jo bare fantastisk. Da kan man jo si hva man vil.

 Og som en herlig skjebnespøk begynte Chris Medina å synge ut av  radioen min akkurat nå. ^What are words if you really don`t mean them when you say them^.

Jeg kom helt ut av tankerekka mi for nå kom jeg på at jeg gjerne ville hatt en sang til meg jeg og. Jeg tror jeg mente å si noe at man kan ha det godt hvor som helst hvis man bare er bestevenn med seg selv. Og nå drikker jeg kaffe med meg selv. Når man bor alene annenhver uke er det en fordel å være venn med seg selv.

Favorittkaffekoppen

Siden jeg kom seilende på ei boble fra jenteferien har jeg fortsatt den sosiale runddansen. Måtte ha ei overnatting hos Lene siden vi var blitt så vant med å sove i sammae seng i Spania. Har også måtte vært med flere av disse turjentene. Akkurat som vi var bundet og bastet sammen med verdens største navlestreng etter den Uka vår. Vi trengte en sjutrinns nedtrapping. Det er ganske fantastisk å være sammen med så mange som bare vil hverandre alt godt.

Jeg har hatt middagsgjester og besøk hver eneste kveld og jeg er så heldig som har alle disse. Og så glad for at det er helt ok at jeg bruker en time på å fortelle en historie som kun har ett bittelite poeng, men som tross alt har en morsom handling innimellom tusen digresjoner!

Eivor sang jeg for, det hadde jeg visst ikke gjort før. Er redd det kan skje igjen, Eivor.

Linda og jeg gikk tur og fant ut at vi skal bo i gamle Stavanger. Og så spiste vi oss fryktelig mette på oliven.

Alison, den kommmende karibiske bruden kom med billettene som hun hadde printet ut til meg! Billetter til Miami og cruise i Karibien! Trallllalallalaaal! Sånn, måtte dele den følelsen det gir meg. Vent litt- skal bare springe bort og hoppe litt i sofaen av pur forventningsglede og takknemlighet for gode venner!

Sånn.

I går hadde jeg regnet meg fram til at Spaniaturen ble altfor billig. Så da tok jeg og noen av jentene mine en bytur. Vi er da løsningsorienterte.

 Før vi puttet hodene inn i shoppetåka hadde vi en herlig lunsj på Stills kafè, bar og scene! Og det er verdt et blogginnlegg i seg selv! Et over gjennomsnittet herlig, energisk, kreativt menneske som heter Siv driver Stills. Hun har tusenvis av reisende rundt kafeèn sin, hun har en nydelig utsikt over Breiavannet og scenehappeninger og ustillinger. Men Stills ligger ved jernbanen og er et nytt sted som så altfor få har oppdaget. Og nå står stedet i fare for å måtte stenge.
Etter å ha truffet Siv, smakt på maten, hørt på planene- fikk hjertet mitt krampe. Besøk Stills! www.stills.no Skal du reise med buss eller tog? Ta en kaffe først på Stills. Så ser du på høstens program og så innser du at Stills er en god plass å være. Og en viktig plass å beholde.

Utsikten fra Stills. Fontenen i Breivannet.

Latte-Anette <3

Etter å ha blitt kulturisert og inspirert hos nydelige Siv inntok vi byens butikker. Og det gikk fryktelig bra. For både dem og oss. Og vi avsluttet med jordbær og vandret langs Breiavannet og alt var fint. Bortsett fra at jeg ikke rakk bodypumpen. Men Visakortet fikk trent. Og forbrent...

I går kveld skulle jeg være med bare med meg. Først pusset jeg noen gamle sko slik at de ikke skulle få mindreverdighetskomplekser ved siden av de nye. Men siden jeg ikke har plass til flere sko i gangen slipper å stå rett ved siden av og skjemmes. Men de har fått en bedre selvfølelse etter den pussen.

Og så laget jeg minipizzaer til meg selv og det var DA jeg kjente at noen godt kunne kommet likevel, for det var så godt! Så snart må jeg invitere noen igjen som jeg kan mate. Nanbrød med hvitløk og koriander må du kjøpe! Så smører du på rød tomatpesto, eller grønn. Jeg hadde litt forskjellig for jeg spiste for fire bare for å være hyggelig. Man er jo sin egen hedersgjest og alt blir mye gøyere når man behandler seg deretter. Så er det på med Serranoskinke og ferdig revet Mozzarellaost. Når du har stekt dem på null komma nam, så hiver du over litt ruccola. Så dekker du pent på til deg selv og skjenker deg noe godt i et glass og tenner stearinlys. Så ser du på TV og spiser og sier Mmmmmmm. Se det. En perfekt date med seg selv. Og jeg mener det. Man bør ikke gjør det for ofte. Da trenger man plutselig ingen andre enn seg selv. Flaks at jeg skal på innvielsesfest på Champagnehuset i kveld.

Og nå har jeg snakket med Mor over alle morer og hun snakket så engasjert om gleden over å plukke egendyrket salat og urter til frokosten at jeg ble helt inspirert. Så nå må jeg ut å se på potter og kjøpe ting med røtter. Og da skal jeg ha fersk basilikum på minipizzaen du skal få av meg om du kommer innom:)

Mors urter på øya. I et gammel vaskevannsfat. Nydelig!

Life is short think with your heart! Ha ei strålende nydelig helg!

S)

Strågule bobler og fotspor i hjerter og sand. Bildene.

Jeg elsker overraskelser. Og å overraske nesten like mye.
Sommerfugler i magen før avvreise. Kjære Lene skal få besøk
i Spania som hun ikke vet om. Dear God, plis la det være en
hyggelig overraskelse for henne også.

Busstopper er supre stopper. De er faktisk akkurat hva man gjør dem til!
Som resten av livet. Faktisk.

Passet mitt, Lise?! Og så jeg som er så flink til å passe på meg selv!

Ha! Ikke at jeg trodde... Full kontroll. Passkontroll.

Økonomisk å reise via Haugesund. Og man fikk faktisk
morsinnstinkt for flyplassen. Seriøst. Så bitteliten. Men med
litt leskende væske tilgjengelig for reisende langveisfra.
Små forhold er alltid koselig. " Kan Lise og Silje vennligst komme til gate 1."

SURPRISE!!! Phu. Hun gråt gledestårer. Det er vi helt sikre på.
Fantastisk å se jentene igjen!

Skål for livet!

Magisk! Hvor mange ganger kan man si det uten at det
mister magien? Vi fant aldri et ord som var godt nok.
Ubeskrivelig er best dekkende.

Gjestfrihet og romslighet renner gjennom årene hennes.
Så glad for at du plukket meg opp på Alf og Werner, Lene;))

Hvor  bra har man det når man kan poppe ei Cava
på ei nydelig strand med noen fantastiske venninner og
få nye fregner på nesa mens man nyter bobler og bølgesus?

Jesus. Travel Jesus. Skaffet oss både vin og fisk og
hadde en travel drømmejobb i noen dager der.

Gjør aldri narr av en manns fisk.

Vakre Lena. My angel.

Dagene i Spania. Kontraster. Boblende bobler og stille, stille vann.

....Lek og latter....Her i form av Superwoman.

Aldri glemme....

Chilches 2011. Og ingenting blir noengang det samme.

Nydelig Anette. Vi uten L. Team outsiders:)

Lene Magisk Moore.

Og det blikket betyr WHAT??

Altså. Parasolldrink that is.

Lise og Line. Surprise! Jeg overrasket med kald hvitvin servert på
stranda. Etter sju dager med samme mønster var det ikke
det store sjokket. Den største overraskelsen var at strandbaren var tom for Cava.

Nærmeste vi kom romantikk. Nesten så vi ble litt rørt. 

Lene, Lene, Lena, Line, Lise og Anette. 

Tusen takk for en fantastisk tur. 

Jeg har hatt en utmerket dag med flotte jenter og en super date med meg selv i kveld og må definitivt dele den opplevelsen med dere i morgen. Nå må jeg og mine to nye par sko som jeg er uendelig betatt av ta kvelden. Og jeg har ikke tenkt å være lei meg så mye lenger for at shopping seiret over trening i dag.

Ønsker dere med hele mitt hjerte og mine nye sko en god natt:)

S)