Heite opplevelser og helgekos!

Jeg mestret avslapningen bra. Da alt var rent og ryddig satte jeg meg ned. Ringte til Lillebror." Haha, skal du slappe av og ringe søsknene dine?" Heh... Ja, lillebror følger med på storesøsters blogg. "Jeg blir helt sliten av å lese om alt du gjør. Hehe."

Ringte til lillesøster." Nå var det godt du skulle slappe av for nå begynte jeg å bli sliten!" Elsk. Mine søte små.

Lillesøster og Lillebror .

                   

Etter å ha snakket med mine kjære prøvde jeg å bare sitte i sofaen. Den er ikke så mange månedene, men jeg har ikke fulgt bruksanvisningen. Den nupper. Jeg ble sittende og plukke nupper og tenke på hvor godt det var å ta seg tid til å slappe av og plukke nupper. Nuppeplukking er undervurdert. Så da gjorde jeg det. 
Da kom jeg på at folk flest i en sofa ser på tv! Og så ren og støvfri som den tv-en var blitt var den ikke det verste å se på. Siden det atpåtil var torsdag kunne jeg jo likegodt skru den på også. Torsdagskveld i Nydalen, men ikke før senere... Etter å ha vasket og plukket nupper og pratet med bror og søster var jeg jo blitt sulten. Jeg bestemte meg for å lage suppe.
 Siden jeg er glad i Toro og Toro glad i meg, var det med en liten følelse av å svikte en venn at jeg satte i gang med vann og buljong. Og kylling. Og flådde tomater på boks ,med chili. Og purreløk. og mer chili. Og salt. Og paprika. Og Creme Fraiche. Inspirert av HaugesundsNina "Hotte Tsjyllingsuppe". Den ble på en måte ikke lik Ninas suppe. Den ble faktisk ikke lik i det hele tatt. Vel, mer lik Ninas suppe enn fårikål for eksempel. Men den var god, og hvis jeg hadde pustet overdrevet kraftfullt mot noe lett antennelig er det mulig at jeg hadde blitt omringet av flammer. HOT! Her snakker vi en heit opplevelse.

Husk matfløten!

Da jeg hadde ryddet, drukket en liter vann og igjen satte meg ned var Nydalen halvferdig! Hjelpes. Jeg er forferdelig dårlig til å se tv.

Så ringte en god venninne og vi diskuterte dobbeltmoral og kristendom. Og kjærlighet. Og kjærlighetssorg. Og fortid og fremtid. Og økonomi og finans. Og jobb. Og vennskap. Jeg er mye flinkere til å samtale med folk enn å se på tv.

I dag er det fredag og MiniMe og jeg har startet helgen. Vi har vært på Toppform hvor mamma har trent bodypump og lille frøken Fryd har falt død om, gang på gang i Andreas` sterke armer og invitert ham til både lasagne og varig oppholdstillatelse i Lyngveien.

 Nå er lasagnen i ovnen og snart er alt slik det skal være. Min kjære handysønn skal snart hentes på bussen. Han er fullt ut informert om at det blir montering og fiksing i helgen og at han er mannen i mammas liv. Og det stolte, lure smilet hans ,med verdens fineste smilehull, er det beste jeg vet.

                              

Afrikanske vinder skal feie over oss i morgen og helgen skal bli nydelig og fin, akkurat som din! 

LAUGH LOVE LIVE!

S)

Timeout.

Det er torsdag og jeg stryker omsorgsfullt over mitt eget kinn og ber meg slappe av i kveld. Svinse litt rundt med støvsuger og vaskefille etter at helgehandelen er gjort.

Jeg vil kjøpe avocado som jeg kan drysse sitronpepper på. Cottage Cheese som jeg kan ha valnøtter,kanel og blåbær i. Og så skal jeg kjøpe den maten som MineSine liker. Som får dem til å få helgefølelsen og mette, glade mager. Best of both worlds. I morgen kveld vil roen senke seg og jeg vil ha MineSine hos meg.  Når jeg har vimset og vasket og sunget skal jeg sette meg ende ned. Har bøker,blader og magasiner som ligger og ser på meg med vidåpne øyne. "Du er ikke glad i oss lenger." Jeg ser på dem. "Du prioriterer oss ikke lenger. Du springer kun forbi og trallalaa og bobler rundt. Uten å stoppe opp." Jeg hever et øyebryn og setter meg på kne ved den nedstøvete bunken bøker og magasiner jeg har hatt planer om å ta for meg, lenge.
"Hva er det med deg? Kan du ikke lese lenger?" Jeg stryker en finger over boken jeg har lånt av sjefen. Det er en engelsk bok om mormonerne. Det er ihvertfall det den skal være om. Men hva vet jeg. Kanskje alle sidene er blanke. Kanskje det er en lurebok. Jeg har ikke lest på lenge. Jeg har gjort mye, lekt mye, levd mye, trent mye, romstert i livet. Jeg har ristet på glasskulen med livet mitt inni og satt den ned. Konfettien inni glasskulen danser ennå rundt
 Men jeg har ikke lest ei bok på lenge. Hvis ikke fjesbok teller. Søren.

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke får lest i kveld heller.  Jeg skriver meg videre, opp og ut. Jeg ville så gjerne bare skrevet. Jeg plukker alle bildene i hodet og maler dem fast på verdensveven og det er jo egentlig skummelt i seg selv.


Dagen i går varte veldig lenge og inneholdt mye og mange. Både dobbel treningsdose, herlig venninnedose, deilig middag, god vin og et glass Champagne på tampen av døgnet og en haug med andre fornøyeligheter. Ut av det blå. Og fyrvereri!? Opp i det blå.

Sofaen min. Gode sofaen min. Du nupper. Men jeg elsker deg. All you need is love. Eller en sofa som venter på deg når du har bestemt deg for en mellomlanding.

Ønsker dere fine flyvninger og trygge landinger!

S)

Åpne dører!

Plutselig var det onsdag morgen. Og jeg pilte ut på badet i en vill fart for jeg var sikker på at jeg hadde forsovet meg. Jeg sparket storetåa så hardt i dørkarmen at jeg var redd depositumet røk. Jeg hoppet inn i dusjen før vannet var blitt varmt, og da jeg skulle sette opp en rekke med shampoflasker foran dusjforhenget, greide jeg å dunke hodet i kranen på vei opp. ( Dusjforhenget mitt er type innpåslitent hvis det ikke holdes på avstand.) Jeg dusjet i vill fart og tenkte at jeg sikkert hadde forsovet meg såpass at jeg kunne bare drømme om å ha tid til riste shaken for å helle over havregrynene. Da jeg hadde flyttet alle shampoflaskene for å komme meg ut, og hoppet ut av varmen og ut i kulden og inn i frotèen, grabbet jeg klokka som lå ved vasken og ble lettere forvirret. Åkkeiiii. Halvannen time til jobb.

Stress til ingen nytt. Bortsett fra at det gav en real kickstart på dagen. Så fant jeg ut at jeg kunne vaske litt klær,sjekke fjesboka hvor jeg fant herlige go`morgen-meldinger fra ynglingser, rydde og blogge littegrann.

Begynnelsen av uka har vært fin den. Har tenkt masse på alle de nye, herlige folkene som har ramlet inn i livet mitt den siste tiden. Alle disse dører som lukkes og alle de andre som åpnes. Et levende liv er et liv med endringer. På godt og vondt. Et liv er masse dører som lukkes og åpnes og holdes på gløtt. Og så er synet ditt på livet det som skaper livet ditt.

I går hadde jeg en herlig ettermiddag med MiniMe. MiniMe som er sju år og modig og omsorgsfull. Som ser deg og som er selvstendig og søt. Jeg gleder meg så til se hvordan det lille mennesket skal bli som voksen. Om kreativiteten får lov å utvikle seg og om selvtilliten kan få lov å være der. Hva skal verden gjøre med henne? Hvor mange dører skal hun få slengt igjen foran seg, hvor mange dørkarmer skal hun få fylle med hele seg? Hvilke dører vil hun være nysgjerrig på?

I går var vi samlet en gjeng med jenter hos et nydelig Ninamenneske med Haugesundsdialekt. Jeg kan love at vær og vind ikke ble diskutert. Jeg kan på ingen måte si at alt var like seriøst og at vi endte hvert emne med konklusjoner. Men jeg kan love at vi alle følte over gjennomsnittet mye da vi gikk derfra. Takk for en nydelig kveld, jenter.

Jeg blir igjen begeistret over lyset fra vinduet mitt... Men nå roper kontorstolen min på meg. Jeg skal avslutte innlegget mitt senere. Jeg skal ha dobbel bodypumtime i dag etter jobb og ut med Huttetuttene etter det, men jeg er sikker på at jeg rekker å dele noe med dere.

Så sitter jeg ned med kun halve rompa på stolen. Min kjære mor mener jeg holder et høyt tempo. Og siden jeg de to siste dagene nesten har sovnet uansett hvor jeg har satt meg ned kan man jo fort komme til den konklusjonen.

Den som sover synder ikke. Men har det ikke så gøy heller.

Men man kommer hverken fram eller opp ved å sitte i ro for mye, og nå har jeg kjøpt hagemøbler! Fint skal det bli! Har også kjøpt noe som ligger til kjøling som skal matche terassevær og nymonterte hagemøbler. Men først må møblene komme, monteres og plasseres. Så...I fix. Tror jeg ganske sikkert... Får verdens kjekkeste lille handyman hjem til helgen så da kan det skje ting.
  
                  


Terassen min skal bli en plass for bobling og grilling og herligheter og jeg skal nyte kveldsola og drømme livet mitt!

This is what I do with you:

With love

S)

Fredagsdate og pene damer.

Jeg har det fineste lyset utenfor vinduet mitt! Det ser ut som om hele nabolaget står i brann og fjellene bak fjorden går snart opp i røyk. Det er som om noen har sølt rosa pussestøv over hele horisonten!  Svarte prikker hopper over skjermen her, og synet er forhåpentligvis kun midlertidig redusert siden jeg akkurat hang ut av kjøkkenvinduet og tok bilder av dette himmelspillet og ble blendet av sola. Men man greier ikke gjengi slike nydeligheter uansett hvor bra kamera eller bra heng man har ut av vinduet. På samme måte som jeg kanskje ikke kan klare å gjengi nok ei nydelig helg med ord og bilder.


Utrolig hvor mye man kan greie å putte i helg. Av flotte folk og opplevelser og oppturer og ynglingser.
Akkurat nå sender jeg en veldig takknemlig tanke til en ynglings som plasserte ei Pepsi Max i kjøleskapet mitt. Akkurat da jeg var i ferd med å miste tungen til en pinefull tørkedød hørte jeg den klare røsten til pepsimaxen som virkelig oppriktig ønsket å sildre ned i en inntørket spisehull og vekke alt dødt og inntørket til live igjen. Takk ynglings, made my day.

Fredag, etter å ha fullført Radiation Happy Happy Course og bestått med flaks glans, slo jeg hjul og tok en firedobbel salto ut dørene fra jobb og ut i sola. Og inn på Toppform. Og trente. Løftet. Svettet bittelitt. Snek meg inn for å få med meg slutten på JT`s bodypumptime og forsvant som en vind ut fra Toppform. Sola sang for meg og jeg snublet inn på Rimi for å helgehandle i rekordfart, jeg hadde nemlig en date på gang. Da jeg kom hjem flerret jeg kjøttet av en grillet kylling, mens jeg vrengte av meg treningstøy, pakket ut varer, spiste cherrytomater og skrudde kjøkkenradioen litt høyere opp enn frokostvolumet. Drakk proteinshake mens jeg dusjet og landet til slutt i kveldssola på terassen og ventet på daten min.
 Charlotte, fine fine, kom som kveldsolas dobbeltgjenger og vi bilet oss ned til Stavangers mest kjente hjørne. Hansenhjørnet.


                     

Solvin på Hansenhjørnet i Aprilsol. Perfekt start på helgen og roen senket seg i hodet, skulder, hjerte og sjel. Bare lattermusklene fikk gjennomgå, og har siden ikke fått hvile. Årets første Hansenhjørne Experience og den stod til forventningene. Hansen takket for at vi kom før kvelden ble sen kveld. Super date! Men alle dater med Charlotte er en salto og en jippi og nå er bloggen hennes snart verdenskjent også. Jeg undres ikke, jeg velter meg i bloggen hennes og skulle ønske jeg kunne putte den på flaske og drikke den. Eventuelt få den som lydblogg og ha den i øret som en innebygd radiokanal. Sjekk her 


Lørdagssengen var bedre enn vanligvis og jeg ble der litt lenger enn planlagt. Når jeg da omsider hoppet ut av seng og inn i dagen fløy jeg ut til Cecilie for å ha noen timer i perfeksjonisme. Få kaffe i perfekte kopper og snakke om viktige saker og folk vi liker. Så fikk jeg fregner på nesen og hummeraktig farge på eksponerte hudpartier. Skulle ønske jeg kunne beskrive en hummer som gylden og glansfull, men det ville da på ingen måte yte gyldenhet i seg selv noen rettferdighet.



Mi si.

Jeg dro fra Cecilie og kjørte til et senter for å ta et shoppingraid. Skulle tross alt feire bursdag på kvelden og måtte ha bursdags outfit. Klokka mi har en tendens til å gå fortere enn jeg greier å forholde meg til så jeg sprang fra butikk til butikk og endte opp med en samling alternativer til antrekk for anledningen. Nydelige Lene som hadde invitert til bursdagsfeiring er en av min nye venninner som dalet ned fra himmelen i desember. Fra nå av er det en av grunnene til at jeg feirer jul.

SiljeLene

Etter supershopping og litt kjefting på klokka og kloring på polets stengte dører, havnet jeg etterhvert i klær og de nye skoene som jeg elsket, men nå har falt ut med. Så tok jeg en taxi til Lene, og ble venn med den aldrende taxisjåføren som egentlig var familieterapeut og pensjonert foredragsholder og rådgiver. Han hadde vært gift med ei fra Lyngdal og fortalte navnene til alle i ekskonas nærmeste og fjerneste familie. Jeg kjente ingen. Han syntes man burde være tålmodig med mennesker som ikke var så flinke til å snakke om følelser og at alle kalde fisker hadde underutviklede evner til å formidle det de følte, men et sterkt behov for det. Jeg takket for alt og ønsket han lykke til videre i livet som taxisjåfør og han sa "hadet sommerjente". 
Jeg entret Lenes drømmehjem og drømmeLene bor vakkert og nydelig. I stua satt en skare jenter som matchet det hele,og de het alle Elisabeth eller Lene. Eller andre varianter av de nevnte navn. Ja, eller andre ting, men jeg mener å huske at de alle lød navnet Elisabeth. De var alle flotte og strålende og jeg kjente ikke en sjel. Ihvertfall ikke de første minuttene. Resten av kvelden og natten var en eneste stor Happy Hour og jeg kommer på trass ikke til å nevne skoene mine. Eller... Skoene mine var fine på gulvet ved siden av sofaen, de passet inn med det fine interiøret. ( Det fine interiøret bærer preg av Lenes jobb på fineste interiørbutikken, Villa Rosa. Hele Lene bærer preg av det!)

Skoene burde bare stått ved sofaen. Sko som disse burde bæres rundt halsen som et smykke. Slike hæler er ikke til for Stavanger brostein eller for Siljes føtter mer en noen minutter om gangen. Nå skal jeg impregnere dem og bruke dem som vase. Når man skal ut å rocke gulv og svinse rundt og gå lenger en femten cm er slike sko en lidelse som ikke kan rettferdigjøres. Jeg har vannblemmer på alle sider av føttene, gangsperr etter alle krumspring, men har det fantastisk godt med hele meg! Tusen takk Lene og Lene og alle Elisabethene som ikke heter Elisabeth, og Elisabethene og ynglings, hadde en fantastisk fin kveld! Horisonter utvides, farges og er fine. Jeg gleder meg til alt jeg vet jeg kan glede meg til og
alt jeg ikke vet ennå!


Ny uke, full kalender, trening i vente og jeg skal ikke stikke hull på vannblemmene. Alle rare ting er der av grunner man kanskje ikke skjønner.

S)

Radioaktiviteten og jeg.

Radiation Course. Todagers. Mitt livs lengste fysikktime. Og jeg spiste en radioaktiv banan. Og jeg har lært at under en flytur fra Oslo til Tromsø blir vi utsatt for ... Nei. Dette bare hørte jeg, la merke til det, glemte det. Skal jo ikke til Tromsø. Men alt det andre husker jeg. Sjølvsagt.

Mens jeg satt og fulgte nøye med på proffessoren som boblet over(på en veldig innoverboblende måte som jeg ikke mestrer) med sine endeløse kunnskap om radioaktivitet, røntgen, isotoper i alle varianter og sånn, så ble blikket mitt dratt litt vekk. Mot utsikten utenfor. Mot fjell og sjø og nydeligheter. Vel riktignok kan jeg bare se en flik av det, ser stortsett kraner, lagerhaller, kontorbygninger, svære biler og rør og tools i alle varianter. Men likevel- behind it all- noe vakkert og flott.

 Og etter dette kurset- noe vakkert og flott: HELG. Helg med sol. Trening. Solvin. Vininner. Bryggefest. Kaffe på benken med ynglingser. Men først, litt om definisjonen av begrepet dose og enheten Sievert. Og radioaktive isotoper. Jeg var radioaktiv en gang. Jobbet jo i Radio Lyngdal må vite. Jeg hadde en enorm lytterskare. Alice og Edith. Og det var virkelig gøy, jeg ler meg lett av stoler og sofaer med tanken på de programmene vi laget og intervjuene jeg gjorde. Når jeg tenker meg om hadde det vært utrolig flaut morsomt å ta et dypdykk i den radioens arkiver.

I dag skulle jo da MiniMe og jeg ordne så veldig mye. Vi skulle kjøpe hagemøbler, gassgrill, servietter, spisebord og sommerklær. Og  vi skulle gjøre alt dette dansende og sorgløse for så å montere det hele mens håret og sommerkjolene flagret i vinden. Vi skulle le og være stolte og sterke jenter som fikser selv. Svinge rundt på skrujern og drill og hammer og syl og tang og borr og motorsag og passer og laservater. Og vi skulle sette oss ned i de nymonterte hagemøbler, slenge de fineste pølser på den skinnende Weberen og beina på de fine terassekrakkene. I mitt indre så jeg for meg den perfekte harmoni og jeg kunne være stolt helt til neste høst. Men altså. Den lille tiden som er mellom ettermiddag og leggetid for Minishoppingkompanjonger er litt snau til tider.
Hopper over historien om shoppingturen, men vi er ikke mange kronene fattigere og min ubesluttsomhet er igjen blitt bekreftet. Pølser på engangsgrill. Under et teppe, oppå hverandre i kveldssola inntok MiniMe og jeg kveldsmaten. JEG HAR KVELDSSOL!!


Blendet av kveldssol.



 Og om morgenen, hvis det er klarvær i horisonten, og jeg har linsene på, og ingenting annet er finere å se på innen en halvmeters diameter, så ser jeg FJELL OG FJORD fra kjøkkenbordet. Det er reinspikka lykkelighet det!

Gleder meg veldig veldig iherdig til siste dag med kurs i morgen, og så er det helg! Trening er plan nr 1! Hvis sola uteblir blir jeg muligens en smule desorientert.Men med sol i hjertet og sinn så blir det vinn vinn ,uansett ( når jeg bare får ommøblert forventningene inni hodet;))

Ha en strålende nydelig torsdags, se alltid på det fineste i utsiktsbildet og tenk med hjertet litt nå da!

s)

Tegne med kritt nedover Memory Lane.

Jeg springer ut og hopper strikk jeg! Eller paradis. Eller så leker jeg med Linn og Hilde på lekeplassen. Mulig vi bare henger rundt lekehytta og fniser og leker spark på boks med Jostein og de. Og så kan jeg bare ropes inn når det er middag. Ferdig på bordet.Og så kan jeg vise skrubbsåret mitt og få all den moderlige omsorgen det er mulig å putte i avskrapet hud og blodprikker. Etter middag springer jeg ut igjen, og vi springer og ligger og sitter og henger rundt i hele Lilleveien. Vi har fått vårskoa på så det er nesten så vi flyr. Og vips så flyr vi så fort og så høyt at vi havner tjuefem år fram i tid og drømmer om kritt på asfalt og borrelåssko og viskelærsamlinger.

Noen ting forandrer seg jo ikke da. Blir like håpløst betatt, like trassig og like forventningsfull enda.... Flyr muligens ikke like lett avgårde på nye sko, og ligger sjeldent på magen og tegner med kritt i gata. Men jeg har jeg jo det perfekte alibi. Mini Me og jeg må nok ut å finne kritt i morgen. For nå er jeg så vårglad at det er mulig at pastellfarga kritt er det eneste som kan roe bruset i årene. Om hele Lyngveien er dekket av krittblomster og hjerter og peace&love i morgen kveld ,så er det mitt verk. Og Mini Me. Vårverk. En verk som ikke går over før man har kritt på hele seg og asfaltmønster på knærne og krittsmak i munnen.

Mulig at krittegningen ikke roer noe brus i noens årer. Men det gjør da heller ingenting. Brusing i årer og glede over tulleting er bra. Og hurra for at jeg fikk meg en ekstra bodypump i går og hadde bodypump for superivrige, sterke pumpere på Toppform i kveld! 

Og jeg fikk gave i dag! En egen vannflaske! Med navn og tegning. Så symbolet på Silje er et hjerte med muskler? <3

Dette er i ferd med å bli rene bursdagsbloggen, men jeg kan ikke la være å gratulere lillebror med dagen! Superlillebror- elsker deg og gitaren din og når vi dikter morsomme sanger om folk vi kjenner;)

Gratulerer med dagen, eneste og beste bror;)

Nei, nå tok søvnen meg og før jeg vet ordet av det må jeg redigere bursdagshilsen til å bli påetterskuddshilsen.

Tusen krittegninger til dere fra meg!!

S)