The power of flower.

Jeg har fått blomster i dag, jeg fikk blomster og da kunne ingenting bli galt i dag. Ynglingsblomsten min for tiden, lyserosa peoner, kom med et flott menneske. Mennesket fikk jordbær og blåbær og kaffe og så diskuterte vi viktige ting som betyr noe. Ikke naboen.

Bodypumpen i dag skal kjennes noen dager for flere tenker jeg. De flinke pumperene svettet seg gjennom det nye programmet og jeg kjente at jeg var øm i hele kroppen etter nær-døden-massasjen dagen før. Elsker vi bodypump?? Ja, det gjør vi! Er jeg så glad i de kollegaene mine på Toppform at jeg kunne skrevet et helt innlegg bare om dem? Ja!! Og der rant hjertet mitt over og sølte blod over alt. Resten av innlegget skrives med blodige fingre og med øredøvende hjertedunking som fyller hele Jordbærhuset.

Blogg ditt liv, lev din blogg. Så da tok jeg med meg Pangstartvennen og kastet meg uti en blomstereng og da vi dukket opp igjen halvannen time senere var himmelen rosa og månen gul og vi hadde verdens fineste blomsterbuketter.

Vi traff ei dame med en hund. Vi gikk der med blomsterbukettene våre langs vannet og følte oss så freshe og fine og tenkte at dama med hunden sikkert ville smile og si at : Det var noen nydelige buketter! Og sååå flinke dere har vært. Se dette er hunden min Tod, han er så snill og grei atte. Men drit i hunden, SE så vakre buketter dere har. Dere ser jo ut som selve personifiseringen av en midtsommernattsdrøm og skal si dere har gjort dere flid med oppsatsen! For en nydelig sammensetning av blomster og strå. For en glede for meg å treffe dere på denne lille kveldsturen med lille Tod. Ja, han har litt uriveisinfeksjon skjønner dere, så vi må ofte ut. Men dere var vel noen fine buketter. Ha en fortsatt nydelig juninatt og lykke til videre i livet. Tralllalalaal.

Men der vi gikk med våre åpne ansikter,og var så klare for å løfte bukettene opp så hun bedre skulle kunne se dem, var vi like naive som vi var søte. Dama med hunden ,som sikkert ikke het Tod, men Gørk eller Fnurg eller noe, smilte ingenting. Hun bare så på oss som om vi var i veien. Og selv om jeg nesten ga henne en klem i medlidenhet og smilte så jeg nesten spiste den fantastiske buketten, så var det ikke et glimt i øya på hundedama.
Så da snakket pangstartvennen og jeg lenge om det. Og nå tenker jeg at hundedama kanskje syntes livet var for pyton til å glede seg over det på slik en måte som Pangstartvennen og jeg gjør. Og vi konkluderte igjen med at vi ikke kan ta ansvar for andres fokus. Det må vi finne i oss selv. Men vi minner gjerne folk på at det er mye gøy å finne på i ei blomstereng.

I dag var det vær for en båttur. Jeg er over gjennomsnittet glad i båt og sjø og det strider ganske sikkert i mot et par paragrafer i naturloven at jeg ikke er mer på sjøen. Nå trenger mine båtvenner ikke flere hint. Ta meg med på båttur!!


Snart torsdag og trening, hundepassing og kanskje en ekstra god lunsj?;)Båttur??

S)

Cat Woman me.

Jeg har den beste lillesøstra og den beste shakeren og hundesikkel på hele meg. Jeg er trøtt som en blomst som har måtte vært helt alene hjemme mens omsorgspersonen har vært på øy-hurra-hurra igjen.

Det er veldig praktisk å ha ei søster som jobber på Sunkost og kan komme med tusen råd per samtale om hvordan man skal ta vare på/ fikse/optimalisere/perfeksjonere/slanke/rense kroppen sin. Veldig dyrt også. For man tar jo i mot disse rådene. Søster SpiruNina bobler over av gode råd og jeg tar i mot. Flaks at hun ikke jobber på Colloseumklinikken. Da hadde gode råd vært dyre.

 Jeg har fått en supershaker av SpiruNina, så proteinshaken i dag var helt lik den Milk Shaken vi alltid kjøpte i langefri på Rimi da vi gikk på Berge Ungdomsskole og var unge og ikke visste at vi skulle komme til å spise grønne kapsler istedetfor Stratos og halve kjempehorn med ost og skinke fra Schmidts dampbakeri. Heier ennå på Spirulina og anbefaler med hele meg. En av mange supre effekter er at jeg har forminsket søtbehov. Hey Sweety, don`t need you anymore!

Etter en ny herlig ØyGøyfestival med bryggetelt og brorens gitarspilling og bålfest og mors fantastiske mat, Bibellignende mengder fisk, strågule bobler og jordbær- så var det et menneske med treningsabstinenser som suste hjemover i den lille fillebilen fine bilen med hundre hestekrefter for lite.

Trening ble det. Så nå har kroppen vondt i mange av sine deler og etter at man lurte seg selv til å tro at en sportsmassasje skulle være godt, har man ømme vondter i plasser man ikke visste at man hadde. Men hvis jeg jeg har så mye som en liten knuteluring igjen nå har den jammen fortjent å ligge der og knute seg til litt til. De knokene som drepte familien dens har da slurvet med massakren. Noe jeg tviler på. Ja, jeg slo etter massøren. Ja, i noen øyeblikk kjente jeg hat og anger. Men takk, det blir nok bedre.

Jeg er så trøtt at jeg drømmer mens jeg skriver. Jeg skrev plutselig bank og drømte halvveis om et velv fullt av vann. Men nå er det jo tiden for søvn.

Jeg har hatt besøk av vennen med det lille vovsevesenet,som ikke er så liten, som skal passes på i helgen. Jeg har hundehår og sikkel på hele meg og har allerede begynt å planlegge hvordan vi skal komme oss forbi den lille minihunden med hjertfeil i første etasjen.

Jeg er typen til å plukke blomster i ei blomstereng. Og så vil jeg helst ligge i den og heie på fred og harmoni og stabil rente og sånn. Og tro at bitter hører sammen med appelsinskall og at sur hører sitron til. At sinna er noe man er som lite barn på en sokkel i Vigelandsparken. Jeg putter prestekraver inn i øynene og når stilkene nesten vipper ut øyeeplene tenker jeg at det er like fantastisk som om at en kolibri skulle drikke min indre øyegelè. Så vakkert da.

Fullt så vakkert var det da altså ikke i den rosemalte hjerne på nevnte hjemtur fra de sørlandske kanter. E 39 var okkupert av hermetiserte rogalendinger på vei hjem fra hyttå eller vognå. Jeg lå bak en 80-100 ( ganske sikker!) av dem som lå på rad og rekke i veien for meg. Jeg er ikke tålmodig. Jeg er gjerne så harmonielskedende som bare det, men ikke tålmodig. Og jeg ville hjem. Og trene. Og treffe plussfolkene. Og de var i veien. Disse bobilene- schmobilene. Jeg fant meg selv fantaserede om at jeg setter min blytunge veske på gasspedalen. At jeg kryper ut av bilen i fart og fram på panseret, ålende og mystisk og med kattebevegelser. Selvsagt i cat suit og med - duvikketrudet- for et langt og flagrende hår! Jeg tar sats og hopper opp på bobilen rett foran. Jeg hopper fra bobiltak til bobiltak. Jeg smyger meg fram og til slutt henger jeg med hodet opp og ned foran frontruta til lederbobilen. Jeg roper at de må kjøre av neste vei til høyre og ta med seg resten av hermetikerne og BLI DER! Den evige campingplass!

Men så gjorde jeg ikke det da. (Fikk ikke på meg cat suiten etter all den gode maten.) Jeg beklager, bobilfolkene. Det er sikkert en hyggelig måte å feriere på. Men det er bare tungt å takle for et menneske med minimal tålmodighet og en litt lite ambisiøs bil, hva oppnåelse av fart angår, at dere stenger veien og er i flertall. Og noen av dere har elg bakpå. Og da blir jeg sulten. For jeg er en jegerdatter. Og jeg blir til en Cat Woman når jeg er sulten.

Men nå skal kattedyret krølle seg sammen og male seg i søvn. Om jeg egentlig hadde et mål og mening med dette innlegget så er det borte i et velv fylt med vann eller inni ei dunpute under mitt sovende hode.

Ønsker deg med hele meg en nydelig onsdag!

S)

I Jordbærhuset etter stengetid.

Åoookeiii. Så nå har de aller fleste av mine venninner begynt på Spirulina. For å si det sånn- det funker for det meste. De spinner jo rundt og er lystige og lystne og livlige og overernergiske hele gjengen. Om man skal ære Spirulinaen for alt det er vel noe usikkert. Men om jeg skulle investert alle mine penger, som jeg ikke helt har ennå, i èn ting ,kunne det vært en egen Spirulinafarm. Så om jeg befinner meg på Hawaii og dyrker grønne blåalger om noen år så er det Spirulinaen som har tatt over hele livet mitt.

Se der ja. En ny tanke. Et skritt i retning den drømmen. Pass på tankene dine. Plutselig dyrker du noe i varmere strøk. Drikker kokosmelk rett fra nøtta. Hører det single i pengebingen mens en haug damer i sine beste aldre springer rundt på speed light i kalde Norden, mens du for lengst har funnet ut at du må slutte på den alga så du kan få slappe av under ei palme uten energi til å gjøre noe annet enn å sippe kokosmelk.

For en pump! Nytt Bodypump program!! JT og jeg hadde team teach på Toppform og var gjennomvåte av svette og tidvis så høye på nytt program, supre pumpere og oss selv, at vi hang under taket! Med nytt program kunne jeg tenkt meg å ha bodypump hver dag!

 Akkurat nå sitter jeg med ei skål jordbær og elsker å kjenne knasinga av jordbærfrø i tennene. Her om dagen var jeg så sint at jeg nesten hørte knasing av mine egne tenner mens jeg skar dem. Men så gikk det over og nå husker jeg ikke hvorfor. Men man må gi seg selv lov til å kjenne på de gusjegrønne og blåsvarte følelsene også. De finnes jo. De har jo livets rett. De trenger bare ikke få lov å ta så mye plass og ihvertfall ikke så lenge. Og de trenger ikke å føres over på noen andre. Der kommer fordelen med min relativt dårlige hukommelse inn. Jeg glemmer at jeg er sint. Og før det, hvorfor. Life is short. I forgive quickly. ( Fordi hukommelsen er dårlig.) I kiss slowly. ( Kun fordi det er best.)


Har hatt besøk av en ynglings her og en ynglings der og vi har prata oss ut av noe og inn i noe nytt og nå er det sofaen og jeg og jordbær.
Inni meg springer jeg rundt og rundt her inne og hiver håndfuller med jordbær rundt meg. Ouiiii, opp i taket! Masse jordbær over alt! Jeg har på meg hvit sommerkjole som blir full av jordbær og det er jordbærsaft i håret og jeg synger jordbærsangen om Lauvåsen og trer altfor unge og altfor gamle jordbær på strå og hiver dem opp og tar kanskje ikke i mot. Ouiiii, så travelt det ble inni meg nå da! Og kun fordi jeg gleder meg. Og fordi jeg  fokuserer på røde bær og gode ideèr når noen kaster bær, som har begynt å gjære, oppi gladgryta mi!

Nå skal jeg pakke gladsaker og nyheter og sanger og putte i en sekk. Så legger jeg meg ned, soper sammen haugene av knuste jordbær som ligger som slush utover hele gulvet i mitt indre hus og putter hele smørja på et Norgesglass. Det må være med. Alt skal nedi sekken som skal på LanGØY igjen. ØyGøyfestival igjen- nå med en-mannsbandet King K-O!! Jeg gleder meg og stikker et sugerør oppi Norgesglasset og drikker opp alt!

Se her, vil du ha et bær? Ha en nydelig junihelg, gjør den fin. Og kjøp jordbær til noen du er glad i :)


S)

Boka mi.

Alle disse folkene som snubler inn i boka mi.

Den store boka med alle kapitlene.

Alle disse folkene. Som kommer drassende på glitterlim og klistermerker og driver og klistrer inn på sidene sine i boka mi.

Noen klipper med mønstersaks. Klippe, klippe. Klippe ut et hjerte, klippe det i stykker. Lime inn en stjerne, BLING BLING, før det farges over med kullstift og skinner videre på ei anna side, i ei anna bok. I ei helt anna bokhylle.

Også de da. De menneskene som farvelegger og farvelegger og som stadig kommer med nyspissede fargeblyanter og som aldri fargelegger utenfor strekene.
Også de da. De menneskene som limer inn smilefjesklistermerker og HAPPY HAPPY og fisker og glansbilder.

Også de da. Som begynner å lese boka. Som ikke greier å legge den i fra seg. Men som ligger våkne og sluker hvert et kapittel. Og som setter den pent i fra seg og tenker PHU, det var godt det bare var ei bok.

Alle disse folka da. Som når siden sin i boka mi er full. Så vil de ha flere sider å pynte og fylle og boltre seg på. Og så gjør de at boka er den beste som finnes på akkurat denne hylla.

Det er så fint at sidene kommer med folkene da. De folkene, de folkene. Slik at det alltid vil være nye sider som kan fylles. Og gamle sider man kan bla tilbake og se på om man vil. Det er fint med boka det. At hver en side teller for at boka ble Boka. 

S)

Jeg er myk og velduftende.

Det er faktisk mulig å gjøre samme tabbe opptil flere ganger.

For andre gang på ei uke har jeg ristet min deilige blå tøymykner skikkelig hardt- skikkelig shake shake- uten at korken var skrudd fast. Så nå er både jeg og vaskemaskinen, og vegger og takk og do og vinduer myke og velduftende. Og det er jo bra. Det kunne jo hende det var noe annet jeg skulle riste uten kork. Prøvde det en gang med Cultura. Det var litt mer frustrerende. Det er noe med Cultura i håret når du skal på jobb som ikke føles riktig. Det betyr ikke at jeg ikke måtte telle til ti høyt og skingrende på et språk som ikke finnes når alt ble fullt av  "bare" tøymykner.

I går var en go`dag. Og en go`kveld som bare aldri sluttet og være god og som bare har gått over i en god søndag. Favorittmennesker, solstråler og strågule bobler og musikkfestival.
Trylle-Lene hadde tryllet igjen og vi nøt Tapas og latterbobler og solvin og sommer før vi danset avgårde til Rogafest i sommersol. Bare herlig. Jeg var selvlysende så Lene kunne ikke miste meg. Og jeg hadde en blomst i håret som jeg kunne få solgt to ganger. Lene eide hele festivalen! Musikken og alt det andre var nesten overflødig. Lene er en festival helt av seg selv. Og når du tror at kvelden ikke kan bli bedre så ble den bare det. Hvor mange hyggelige, herlige folk er det mulig å møte på en kveld? Så mange som i går tror jeg. <3

Festivalblomster og festivalbriller.

Ja til flere gressplener med sol på! Og fine folk og blomst i håret. Sommeren er her og det er jeg og. Med hele meg! Myk og velduftende!


Håper du tok helgen din med storm og at uken blir god!:)

Siljeklemmer ---------------->

S)

Jantemaske eller blomsterkrans?

Etter å ha hatt sjela pakket inn i tang og tare og måkeskrik, gått kledd i blomsterkrans og velta meg i sol og de herligste ungers krav og ønsker ,så var det tilbake til byen.

"Mamma, det er jo ikke rart det er fint vær her og, det er jo samme himmelen." Sa MiniMe da vi ankom Stavanger badet i sol etter vår lille road trip fra sør.

 Vi hadde to dager i fullkommenhet på Langøy. Jeg tok meg selv i å synes inderlig synd på de som ikke ser skogen for bare gråstein. Jeg synes synd på de som har Janteloven surret rundt hodet som en klissete, klebrig maske og som velter seg i minuser. Minushode! Life is short, think with your heart! Ta deg et antijantebad og kom gispende til overflaten som et livsnytende menneske! Jeg tror beint ut jeg utlover garanti for et mer givende liv!

Klokken halv åtte i dag våknet jeg med et forventningsfullt gisp. Lørdag. Alt som skal gjøres, alt som skal nytes. Hoppet, bokstavelig talt, ut av senga og så ut på gråværet. Valgte å ignorere det og håper på bedring hva vær angår. Gikk litt i ring rundt på stuegulvet for jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne. Kokte vann, kaffe er en bra start. Skrudde på radioen. Forøvrig en liten Tivolikopi. Eller en kopi av en kopi. Lever sitt eget liv og virker kun perfekt tidvis. Aaah. Som alle oss andre.
Tok en håndfull kosttilskudd, Spirulina og andre fornuftige tilskudd, og en allergitablett, sånn i tilfelle.
Så sprang jeg ut. Sprang i tolv minutter. Så greide jeg faktisk ikke mer for jeg gledet meg så til frokosten. Jeg laget grøt. Skal ikke påstå at det var som Grøtdronningens kakaodrøm av en godgrøt, men jeg skal ikke benekte min egen imponerende evne til å legge godviljen til hva smak, eller life it self, angår. Det var ikke så verst, hvis jeg bare legger godviljen til.

Mer kaffe skal inntas og så skal jeg traske ned til byen. Hente billetter til Rogafest, ta bilde av dem og sende vi NetCom til Pene-Lene som er hjemme og lager Tapas som vi skal nyte med mine medbrakte strågule bobler som hun ikke vet om ennå.

Ønsker dere alle en boblende fin sommerdag! OG jeg får ikke skrevet kommentarer, så her er femten hjerter ,15<3, og smilefjes og takk for kommentarer! Skal prøve helt til det går an så ikke slutt og kommenter;)

S)