lørdag 19. november 2011

A love story. No kidding.

-Kan jeg skrive den historien?

-Jada.

-Seriøst! Kan jeg blogge om den?

-Jada, klart du kan.

-Du er kul. Du er jo ikke bare en drømmefølger,du er jo hjertefølger. Bort vekk med all fornuft og sperrer- heii heii- heart says jump, I say how high liksom.

Dette er kulere enn å finne kjærligheten på Sukker.no folkens. Kjærlighetsbrev er det nye. Retro love.

Min kjære kusine var på tur i Frankrike med jobben. "Hei på deg, Frankrike. Her er jeg."

På en restaurant i Nice mistet kusinen min hodet. Noe luktet. Og det luktet godt. Det luktet mann. Og denne åpenbaringen av en godluktende mann svinset rundt og serverte disse norske damene. Jeg ser det helt for meg, og når hun i kveld fortalte meg hvordan hun strakk hals for å se etter ham når han var borte er jeg helt med. Det at hun forteller meg det hele med sånn forelskalook som jeg ikke har sett hos noen på lenge gjør jo at historien er ganske inspirerende.

Det var liksom det. Det knipses litt bilder, og hun får vite på navnet hans, men neste dag skal hun reise hjem. Når flyet tar av faller hjertet ned i magen på henne. Hun føler hun reiser fra noe hun helst skulle hatt. ( Akkurat her er jeg på måpestadiet. )

Dette er første helgen i september og hun kommer hjem med tankene i spinn. Jeg sitter som kusine og registrerer at statusene på Facebooken hennes plutselig minner om en reklame for Yoplait yoghurt. Det går i franske gloser og hjerter og jeg må innrømme at nysgjerrigheten blir litt tung å hanskes med.




-HVA ER DET SOM SKJER???

Joda. Hun har mistet hodet. Og hjertet. Hun har navnet på denne servitøren. Og navnet på restauranten. Hva mer trenger man? Hun setter seg ned med Google translate og skriver et brev! Et brev!På fransk. Hun legger ved bildene de tok på restauranten og skriver hva hun tenker. Hun aner ikke om han er gift eller har kjæreste. Hun bare håper at han skal ta kontakt. Damn. ( Jeg er forbi måpestadiet. Jeg føler jeg ser film, så jeg ser for meg den mannlige franske skuespilleren. Det svarte håret, skjeggestubbene. Vinen, osten. Brevet fra Norge. Stemningen i restauranten når han får brevet dit med hans navn på. Nysgjerrigheten fra de andre.)



Seks dager senere får hun mail. Han svarte! Han svarte! Han husker henne og hadde også lagt merke til at hun nesten ramla av stolen av facinasjon.

En og en halv måned senere lander han på Sola. Hun er så nervøs. Han er nervøs. ( På dette tidspunktet i historien er jeg veldig nervøs jeg også)

Det er bare helt riktig. De har det fantastisk. ( Her kjenner jeg at jeg vurderer å finne fram romantikeren langt inni meg igjen.)


Dette franske eventyret av en mann kommer tilbake neste helg. Jeg vil hilse på. For han fikk kusinefrøkna til å miste fullstendig hodet og hjerte og bare hoppe inni tidenes "Jakten på kjærligheten". Og nå er planene klare for tiden framover. In a relationship.

Hva om dere hadde valgt en annen restaurant???

Digger deg kusine. Jeg heier på dere! Life is what you make of it!


S)

2 kommentarer:

Ziggy sa...

Hm.. Ja, det er jo tanken som teller er det noen som sier...
Men det har jo noe betydning å faktisk handle etter det man syns er verdifult her i livet..

Og dette temaet blir jo aldri oppbrukt...

World's Most Beautiful Marriage Proposal
http://www.youtube.com/watch?v=7F9WZgTgB9E

Worlds worst..?
http://www.youtube.com/watch?v=NQRCj79Owbg&sns=em

Silje sa...

Hei Ziggy! :) Et tema som vekker noe, et eller annet, hos de fleste.

Takk for linkene!! :)

S)