Lykken er...

...Når man går bortover veien og bare ser julelysene og ikke asfalten, kjenner at man er varm i kinnene, men ikke kald på hendene og vet at man har fanget øyeblikk i flere timer i strekk...

Når man skjønner at om intens lykke varer i et øyeblikk så består jo livet av øyeblikk. Så om jeg kan fange èt kan jeg fange mange.

...forgive quickly. Kiss slowly...

 Så skjønner jeg, der jeg mister fly etter fly , at det å gå seg vill, det å bli helt lost gjør kanskje at man finner seg selv. Eller finner ihvertfall en tanke om hvordan man vil selvet skal være. Et minuttfangende selv, som mister notatbøker hvor drømmene stod med ord, men som greier å riste det av seg og innse at drømmene er i øyeblikkene. Og at hvert øyeblikk er en ny mulighet til å bestemme seg for å følge den.

Jeg har fått lov til å coache èn til å virkelig gå for drømmen sin! Jeg har fulgt ham fra han tenkte på hva drømmen var til han nå sitter med flybilletter i hånda. Klar til å følge en drøm som virket umulig. Og det er nå fire uker siden vi hadde vår første time.  DA skjønner man hvorfor man ønsker å være coach. Hvorfor det å ta coachingutdannelse var en drøm jeg fulgte! Hjelpe folk til å finne drømmen og bare gå for det. Jeg får frysninger. Månedene med heftig coaching av meg selv og andre har ikke bare vært lett. Man besøker plasser man ikke ønsker å gå og man snur tanker så gamle og mosegrodde at de er vonde å vende. Men nå, etter all fartingen til Oslo, etter heftig egencoaching og lange dager- jeg er HER!


Etter heftige uker med stappfulle, levende dager. Fylt med levende, energifylte folk. Nye fantastiske bekjentskaper og ny læring og morsomme opplevelser sitter jeg akkurat nå med en følelse av å ha funnet noe jeg ikke hadde funnet uten coachingen. Og coachingen var en drøm. Som jeg fulgte. En superfin presang jeg ga meg selv.
- Værsågod, Silje. Denne skal du ha. En superfin presang fra meg til meg.

- Åh, tusen takk, Silje. Det fortjente jeg virkelig. Det var ikke for mye i det hele tatt. Eller for lite. Det var akkurat det jeg ville akkurat nå. Hvordan visste jeg det, kjære meg?

- Jo, nå skal jeg høre. Jeg bestemte meg jo for å bruse med fjæra, hoppe fra kanten av frihet og bare gjøre det intuisjonen sa. Så da gjorde jeg det.

- Det var jo utrolig bra! Så hva nå? Hva er neste drøm? Og hvordan vil jeg komme meg dit? Hva må jeg si ja og hva må jeg si nei til?

-Jeg er ikke helt sikker, men jeg gleder meg!

Det er nå en gang slik at uansett hvilken drøm man skal følge er det en fordel med de rette skoene.
Men ikke nødvendigvis de mest komfortable ;)



S)