Lykkelig på eget ansvar.

Det er jo bare å gjøre det ja. Sånn var det. Av og til kan det være lurt å minne seg på alt det lure man tenker innimellom.

Jeg nevnte i forrige innlegg at det var dating på gang, riktignok kompisdate og venninnedate, men date it is.

Onsdag var jeg på kompisdate med en i fra den andre planeten. Han er på ingen måte en alien-venn, men han skjønner det andre språket og det kan være ganske informativt å ha venner fra den andre planeten og få litt inside information fra de dalstrøka der. Så hvis menn er fra Mars og kvinner fra Venus så var jeg da på stand-up date med en marsboer og koste meg i haugevis.

 Jeg satt med farrisglasset på en barkrakk og lo meg rett inn i showet. Jånni på scenen var så festlig at denne damen nesten trillet av krakken og rett i bakken, og det var kjekt for Jånni skal vite, så da vitset han litt om det også. Og marsboervennen min var sikkert kjempeglad for at han satt ved siden av meg.

Jånni honey. Mooorsom du!

Da vi skulle gå kom Jånni og tok meg i hånda og takket meg for latteren. Så klemte vi litt og jeg skjønner ikke at ikke marsboeren tok bilde! Må ha noe med dårlig dekning på Mars å gjøre. Men dette veit vi jo. Så måtte vi spise litt og hadde take away i bilen. Kompisdaten sin det.


Torsdagsmorgen våknet jeg med begge beina allerede ute av senga. Jeg var nok litt ivrig etter å komme i gang med den dagen. Morgenene på denne tiden er så utrolig fine med lyset som ligger over byen når jeg kjører inn i den og gjennom den på vei til jobb. Jeg er nok en smule trafikkfarlig når jeg er på vei til jobb i soloppgangen. Jeg lener meg over rattet og ser med hele meg. Jeg kommer nok en vakker dag til å havne som ei kongle i et furutre eller rett i Vågen. Da må jeg ringe til Terjesjefen og sier: Ehrm, duuuu..... Og han kommer til å si: Var det så fint lys i horsisonten i dag? Har du kanskje havna i horisonten selv?
Jeg: Ehrm, ja... Jeg skulle bare ta et bilde for Valbergtårnet var så vakkert opplyst og månen og...
Så kommer Terjesjefen til å avbryte meg og synge sin etterhvert faste strofe: How did I know...
Noen må nemlig høre på meg hver eneste dag, og med kun èn kollega på dette kontoret blir det dårlig fordelt. Hold ut, Terje. Vi må jakte på hoder som kan avlaste deg, det vil være den egentlige jobben deres. Men det trenger vi kanskje ikke å si.

Og lunsjen denne dagen var med mor over alle morer som var på
gjennomreise. Kinamat som var best å bare inbilde seg at var kjempegod.
Flaks at vi er i samme ånda og styrer tankene våre det beste vi kan.

Jeg elsker overraskelser!! Og jeg elsker å overraske! Da jeg inviterte jentegjengen på jentekveld var det for å lage en litt sprakende torsdag for noen uerstattelige venninner. Og sprakende ble det. Jentene ble servert vin i en magisk bygning ingen hadde lagt merke til før, og av og til flyr tiden litt fort og jeg dro dem raskt videre til neste overraskelse.

Nydelige Cecilie hadde på følelsen at noe gøy skulle skje denne uken
og var som en unge på julaften og som vanlig til å spise opp. Elsk.

Vakre Anette som jeg ser altfor sjeldent.

Tihi, for en barnslig glede å vite noe de andre ikke vet og bare dra
dem med overalt. Gleder meg likevel til neste gang. Da står noen andre for
overraskelsesansvaret, og det er jo minst like gøy!!

Rett over veien og inn på nydelige Myhregaarden Hotel der over gjennomsnittet positive Henning Aarekol hadde invitert meg og damene til et hurra-foredrag sammen med en haug med andre damer!!

Henning inspirerte en hel hønseflokk, noen klukket mer enn andre og var
svært villige til å la seg begeistre! Så da bestemmer vi hvordan dagen skal bli selv da.-
Mine venninner følte de hadde hørt dette før...

Lyttende og konsentrerte. Et blinkkskudd. Det var ikke mange sekunder det var slik en
ro over tuppene.

 Damene mine ante ingenting og fikk bare et glass vin i hånden og et herlig foredrag i fanget! Positivitet overlevert av en sprudlende inspirerende Henning. Da vi gikk derifra hoppet de bortover og alt rundt oss fikk terningkast seks!

Latterkuler gjennom byen, elektrisk. Ikke mindre.

Turen gikk videre til den italienske resturanten  Amichi hvor den iranske (..) eieren bruker flere superlativer på fem minutter enn du finner i et gjennomsnittlig Pep talk-innlegg.

 Han synes alt og alle er deilige og nydelige og hvem vil ikke være gjest der og føle seg alt det! Etter overraskelser og positivitetsBOOM var alt og alle velkomne til vårt bord og jammen ble det ikke allsang og solosang ( noen er i siget for tiden og har venninner som fyrer opp under...) og det endte med en kjempefest for hele resturanten! Terningkast seks og vips så ble det en tradisjon. Vi syntes litt synd på jentene som ikke hadde anledning til å være med, for der og da boltret vi oss i så mange nytelser og grunner til å le, at vi følte oss som verdens heldigste.


( Jeg skal ikke gå nærmere inn på den dietten mine elskverdige kompiser, med trening og kosthold som livsstil, har satt meg på(som om jeg ikke ba om det...). Annet enn at den gikk til hekkan på torsdag. Og fredag. Og lørdag. Og søndag. Kun et par måneder til nyttårsfeiring på Miami Beach, cruise i Karibien og bryllup på ei tropisk øy. Og jeg tenkte at en liten oppjustering på bikinikroppen kunne være en fordel. Litt usikker på når jeg skjønner at det faktisk hadde vært verdt en innsats. Men dette skal jeg ikke utdype.

 Det er jo bare å gjøre det, det kommer jo bare an på meg. Ingen andre faktisk. Det fører ansvar med seg å ikke se på seg selv som et offer for noe som helst. Da står man selv til ansvar da. Og du kan ikke skylde på noen andre. Frustrerende, sier du? Neida. Da trenger du ikke gå å vente på at andre skal forandre verden til et bedre sted, da kan du jo bare begynne med deg selv og vips så er du i gang, veldig positivt i effektivitetens navn. Alt dette kom i en parentes. Ikke fordi det ikke er viktig, men fordi jeg er digresjonens mester og det ble herved understreket.)


Helga var en rekreasjonshelg med lille MiniMe som sier lure og morsomme ting. Vi lå sammenkrøllet i sofaen og bare pustet helt inn og helt ut. På lørdagen var vi fulle av mel og fikk besøk av ei snuppe som følte ansvar for å spise hjemmebaksten. Av og til er det godt å lande. Og da vi lekte gjemsel i Sørmarka i dag var det fremdeles med lav helgepuls og ro i kroppen. Best of both worlds.

Mams og mims. Vi savnet Storebror , men han var for travel i sin snart-ungdom verden.

Så er vi lykkelige, eller ulykkelige, på eget ansvar da. Det har vi hørt og det har vi lært. Og erfart!

If life gives you lemons, make lemonade!

( .....or ask for tequila and salt and call me!)

Ønsker deg ei strålende fin uke! Det kan fort bli gøy!

S)