Lever på siste livet.

Alle disse dørene som åpnes. Alle disse lampene som gnis på og ut kommer overvektige, nesten usynlige ånder. Alle disse ord som ikke finnes når man trenger dem. Og dem man kommer på litt for sent. De som endrer oppfatninger. De ordene som inspirerer. Plussord. Stikkord- sånne som stikker. Svareord- som bestemmer om spørsmålet var nødvendig.

Alle de dørene som lukkes, alle åndene som ikke kommer ut når man gnir iherdig på ei ønskelampe en søndag etter julebord. Alle ordene som staves feil i hodet og som høres bedre ut inni hodet enn ferdig uttalt. Alle ordene som er vonde å høre og de man trenger å høre. Og de som kommer når man trenger dem mest og gir en sommerfugler og varme kinn. Og ordene som kommer når man minst venter det og som får deg til å huske hvem du vil være for deg og for andre.

Alt sammen til sammen blir alle dagene som til sammen blir livet. Jeg må ærlig innrømme at denne søndagen var en salig blanding. Litt sånn sursøt blanding.

SØTT: MiniMe har i det siste vært en utømmelig kilde for festlige kommentarer og gode ord. Da vi gikk tur i en gnistrende, knitrende kald søndagsby holdt vi på å skli på isen så vi måtte holde oss fast i et rekkverk. "Det er viktigst at du holder deg fast, mamma, Du har ikke så mange liv igjen."

Etter den kalde turen måtte vi ha kakao. Jeg gledet meg til kakao med krem og chilidryss.
Det hadde vært en utrolig deilig kopp med hete, om ikke jeg hadde tatt
feil av chilikrydderet og Piffien. Ingen opptur. Og en typisk uting på en kald søndag etter et julebord.
MiniMe hadde på forhånd valgt bort chili og var vinneren av kakaoharmoni i saueskinnhjørnet i sofaen.

Jeg kunne ikke la være og ikledde meg julerødt for å dra i Toppforms julebord. Hadde det
utrolig fint og kommer til å savne mine gode TF-kollegaer.

Torsdag var det julemaraton med mye forskjellig trening på to timer og salen var full
av våre spreke kunder. Humøret og treningsgleden var på topp! Fine Caroline og jeg
delte step og det gikk strålende for meg å være med på noe annet en bodypump. Så
lenge jeg slipper å bruke armene. Eller beina for fort...;)

Siste bodypumptimen min på Toppform er i morgen. Jeg kommer til å savne mine trofaste kunder veldig!
Det blir rart, men i januar begynner jeg på Balanz og gleder meg til å være en del av det teamet der :)

 

I disse førjulsdager er følelser sterkere. Savn, forventing, gleder og sorg. Mammahjertet mitt verker litt ekstra og skulle gjerne putta begge mine små i et rede som bare var mitt. Søndagen har vært savn etter mennesker som er borte. Noen som er borte for alltid og noen som bare er borte for ei stund. Midt i savn og ord med minus foran trillet det inn magi på telefonen. Vips. Og søndagen gikk i pluss.

Takk Plussmenneske. For adding sparks.

Ha ei nydelig førjulsuke og husk å puste. Det viktigste er øyeblikkene med glitrende rim på og de minuttene når du skjønner at ting ordner seg likevel.

S)