Lette og nesten ikke lande og andre metaforer.

Ettersom uken og helgen gikk bestemte jeg meg for å skrive ned stikkord for å huske alt det spesielle som skjedde som jeg gjerne ville blogge om. Men hver gang jeg stupte ned i den svære veska mi for å finne fram Boka og Pennen så fant jeg telefonen min og måtte sjekke mailen. Og Facebooken. Og Twitteren. Lese meldinger. Eventuelt ringe noen opp igjen. Og noen ganger fant jeg ting som kunne spises.

I dag er det tirsdag og jeg innser at om jeg hadde skrevet ned stikkord for alt som har skjedd siden siste innlegg så hadde det med melodi til blitt en fryktelig lang sang som mer kunne beskrives som sangbok. Akkurat som siste setning nesten kunne klassifiseres som et innlegg i seg selv. Men den stikkordsangen hadde nok blitt en hit! Du ville danset til den. Sikkert fått lyst til å danse på bordet, kaste hodet bakover å le, mens du ristet på alle løse lemmer i nogenlunde rytmiske bevegelser.

Hvordan jeg greier å putte så mange hendelser inn på så kort tid aner jeg ikke. Jeg er til og med tom for Spirulina for tiden og likevel- uten den ekstra piffen- så er jeg liksom med i alle hendelsene. Den sangen ville nok fått deg til å stoppe litt opp også. Du ville nok følt for å lytte til noen av ordene og bare rugget forsiktig fra side til side og forsvinne litt inn i deg selv.

FOR noen dager. Før helgen ble jeg tante. Jeg hadde visst vært det en stund, men lille Mina kom til meg som en overraskelse med hale. Nesten like skjønn som Cupcakemammaen som kun snakker sin nye norsk til sin lille baby. Mina skjønner jo ikke engelsk. Å, jeg får hjerteflimmer av å tenke på de to.

Tantebarnet Mina. Gladere på innsida er jeg sikker på.

Kommer de søtere??

Uken bestod av bodypump, innføring i ny jobb, forelskelse i mitt nye kontor midt i hjertet av Stavanger, mer bodypump, besøk av nydelige folk og dyr, kos med herlige MiniMe, ( Mamma, det er best å lage strø av folk når de er døde. Da kjenner de ikke noe.) herlige samtaler med Sønnehelten  som jeg savner med hele meg, og ikke minst en haug med halvtenkte tanker og relativt hektiske samtaler med gode venner.

Trening på Balanz. Klart MiniMe har egne pt-timer. Jarle er den
kuleste Jarlen hun vet og man skal tidlig krøkes...

 Da helgen endelig kom var det som å ta ut alle kjoler fra skapet og snurre rundt og rundt i ring og bytte kjole innimellom, mens man snurrer.
Jeg er enda et coachingkurs rikere, blendet av tusen refleksjoner, fortryllet av nye venner og fullstendig i WOHOO etter møte med nye kolleagaer på hovedkontoret i Oslo. Jeg er ikke redd for T-banen lenger og har da ikke flere kollektive framkostmidler å være redd for ( med mindre skiheis kommer inn i den kategorien, da har jeg enda litt å jobbe med...)

Fredagsmorgen. Våknet da flyet hadde landet midt
i soloppgangen. Det var starten på helgen min.

Etter en ubeskrivelig flott, inspirerende dag bar det
ut til Ulvøya og min kjære New York-venninnes vakre villa i
strandkanten. Hun er en drømmefølger og Yoga By The Sea er en
virkeliggjort drøm som startet på første coachingkurs.
Pass på tankene dine, plutselig går drømmene dine i oppfyllelse.
Etter inspirerende og krevende dager med coaching, hyggelig middagsdate på fredagen
og fårikålfest på lørdagen var søndagskvelden med meg selv et MUST. Jeg trengte
oppmerksomhet av meg selv.

"Samma hva slags rom du har ledig bare jeg får badekar."
Og jeg overdriver INGENTING når jeg sier at jeg sprang gjennom gangen
i åttende etasje med kofferten på slep. Jeg hvinte da jeg kastet meg på senga
og fikk sparket skoa av meg. Etter få minutter var jeg i badekaret
og jeg var nok et av de lykkeligste, badende hotellgjestene i Nydalen den kvelden.

Life is what you make of it. Og jeg synes det er best å gjøre det det best mulig!
I går ble lugaren på Karibiencruiset betalt og snart kan nedtelling begynne. Eller... Den
kan begynner når som helst. Alt som skal komme nærmer seg jo:)

Helgen tar tid å fordøye. Jeg savner allerede mine nydelige med-coacher og jeg gleder meg til neste kurshelg. Jeg er så heldig. Og hvem gav meg coachingen? JEG.

Når man innser at man styrer livet sitt selv etter tankene sine, blir det fort gøyalt om det er gøyalt man vil ha. "Takk Silje, værsågod, Silje" tenkte jeg da jeg satt på flytoget på mandag. Sliten, men wohooisk, etter møtet på Headhunter hovedkontoret der jeg møtte en åpenbaring av en gjeng plussmennesker som utgjorde en fantastisk gjeng nye kollegaer.

Da jeg fikk meg en pilotvenn på flyet hjem, som lærte med nye ting om fly og fot og turbulens, tenkte jeg at jeg er litt pilot selv. Jeg vet også hva turbulens er. Og jeg er enig med ham. Han syntes det var kjekkest å fly i dårlig vær, det gir flere utfordringer og man blir mer konsentrert. DA opplever man da. Da går man ikke glipp av noe. Og når man da lander er det med en deilig følelse av at man fikk det flyet gjennom alt det møtte på. Gjess i motoren og lynnedslag i cockpiten- jeg landa det hekkans flyet jeg!!


Etter å ha snublet ut av flyet og inn i en taxi var det rett på Toppform og ha bodypump for toppformpumperne. Etterpå ga jeg meg selv et gavekort på sofakollaps og brukte det for alt det verdt.

I morgen er det Offshore Technology Days og jeg skal stå/tråle på messe og jakte på gode hoder. Watch your head!!

Drøm ditt liv, lev din drøm...

S)