tirsdag 11. oktober 2011

Badekardrømmen...

Akkurat nå ønsker jeg meg en venn med badekar. I disse høstlige, mørke kveldstimer...

Det er mulig jeg har venner med badekar, men jeg ønsker meg en venn som plutselig har fylt opp i badekaret til meg og sier "værsågod".
Eller enda bedre : Baby, just jump in the water.

Hele veien hjem fra bodypumpen ( hvor jeg jukser forferdelig på skulderøvelsen og trekker fra og legger til push ups alt etter som...)tenkte jeg på det badekaret. Og vurderte faktisk om det ville være ok eller dumt, eller over snittet idiotisk, å skrive på Facebook : Hvis du er en ekte Facebookvenn låner du meg badekaret ditt.

Så ramlet jeg gjennomsvett og gjennomregnet inn døra og før jeg hadde vrengt av meg det klebrige treningstøyet hadde jeg tent hvert eneste stearinlys i leiligheten. Jeg tenkte at hvis jeg bare hadde hatt badekar skulle jeg fylt det opp og drukket proteinshaken min oppi badekaret. Men etterhvert som jeg tenkte på det så forandret den shaken seg til et glass vin og så hadde jeg det gående. Før jeg drysset roseblader over meg selv i boblebadet med løveføtter fant jeg ut at det var best å bare ta en kjapp dusj. Mye mer effektivt og dessuten er badekardrømmer små, puslete drømmer i forhold til de riktig store drømmene som er mer på cruise i Karibien- nivå. Så jeg fant ut at jeg kunne begynne å ønsker meg enda større ting enn badekar. For man kan jo ønske seg hva man vil. Så da ønsker jeg meg enda større ting og skriver dem inn i Ønskeboka mi. 


Så ramlet jeg ned på stolen ved spisebordet. Ramle-ordet er på en måte stikkordet for fredagen som var. Jeg kan ikke la være å nevne at jeg gikk skikkelig på en trappesmell. I all min iver og effektivitet skulle jeg bære èn koffert, to bæreposer mat, èn bag, fjellsko, en pose søppel og veska mi ned trappa i èn omgang.

 La meg legge ved den lille, men viktige detalj at jeg gjorde dette kunststykket på høye hæler. Kunst er kunst. Det trenger ikke være vakkert. Heller ikke dette var vakkert. Det hele, det som til slutt lå i bunnen av trappa så vel mer ut som noe Salvador Dalì hadde malt. Det kan selvsagt være vakkert, menn det var det siste ordet jeg følte var dekkende for situasjonen jeg befant meg i bunnen av trappa. Anyway. Jeg tok ikke med egg på hytta likevel. Jeg priset meg lykkelig for en fortåelsesfull ny sjef som måtte informeres om en liten forsinkelse, og jeg tenkte etterpå: Hvorfor tok jeg ikke bilde til bloggen?

Etter en fantastisk alternativ start på dagen, en kjempefin dag på jobb og en solfylt tur sørover så kunne familiefestivalen begynne. Bror og søster med sine kom flyvende fra Oslo og Bergen og overkosemester Mor hadde tenkt på hver minste detalj og kunne arrangert hvilken festival som helst. Nesten ;)


Grusveier og hester som bare står der gir ro i sjela.




Bacon på bål og høstsol bak et gammel skolehus.


Sol og hest og familiefestival.


Full kontroll på crocketkølla!


Opofte Open gikk av stabelen på gressplenen bak det gamle skolehuset. ( hvor det slettes ikke spøker og den eneste elgen på Opofte bor selvsagt ikke bak utedoen langt inni mørkeste skauen. Og jeg var selvsagt ikke tilnærmet angstfylt og villig til å utsette urinblæren for umenneskelig press.)
Deltagerene i Opofte Open var svært iherdige og positive, og nå merker jeg at jeg er så ivrig at jeg ikke greier å dekke over det faktum at jeg faktisk ikke maktet å bomme med vilje slik at de søte små skulle føle på gleden over seier. Det skjedde noe med meg da jeg hadde crocketkølla i hånda og den slitte gamle kula lå og ventet på å bli smelt gjennom porten. La oss ikke dvele for lenge ved detaljene. Jeg vant Opofte Open 2011!!! Crocket er jammen undervurdert! Akkurat som hesteskokasting.

Tusen takk for fine festivaldager, deltagere. Det er godt å gå på grusveier og drikke rødvin av melkeglass som tempereres ved bålet.

Jeg ønsker meg enda badekar og så ønsker jeg deg en god tirsdag!


Nå skrive jeg i halvsøvne og jeg har hatt en høylytt diskusjon med min tekniske innsikt, laptopen og bilderedigeringsprogrammet. Noen fine bilder svever rundt i det store intet et sted. Men ta meg på mitt ord. Det er mye nydelig i ei god høsthelg.

S)





2 kommentarer:

Elektriker sa...

Må smila av bloggen din:) Mange kjekke kommentarer og gullkorn :) Herligt me ein plass du kan slår deg t ro,, som opofte :) Hadde eg hatt et badekar sko eg delt det me deg;)

Silje sa...

Tusen takk, elektriker- mission completed hvis jeg får noen til å smile:)) Håper du snart får deg badekar.

Ha en nydelig dag:)