Bildebevis og litt uryddige fjær.

Når er man modigst? Når man gjør noe ingen andre ville turt eller når man gjør noe man trodde man aldri skulle tørre selv?

Jeg har gjort noen modige ting i det siste. Og nå er jeg litt opphengt i modighet.

MiniMe: Mamma, jeg hoppet to ganger fra 5-meteren. ( Hjemme etter en ettermiddag i svømmehallen med pappaen.)

Me: Oiii, var ikke det skummelt da? ( Prøver å skjule at jeg får pusteproblemer bare ved tanken.)

MiniMe: Joda, spesielt når jeg er i lufta. Men jeg gjør det likevel.

Me: Så modig du er. Så kjempemodig. ( Hjertet renner over.)

MiniMe: Og så var det ei jente der som ikke turte, hun stod der oppe så lenge og sa at jeg bare kunne gå forbi hvis jeg ville.

Me: Ok, hva sa du da?

MiniMe: Tusen takk.


Så sovnet hun i senga mi og da jeg la meg lå jeg og kikket på henne lenge før jeg selv sluknet.

 Og nå gleder jeg meg veldig til om ikke lenge å pakke den lille fillebilen fine bilen full av oss og dra på hyttetur med hele familien og ha festival igjen. Denne gangen i de indre skoger hvor røttene mine kveiler seg århundrer tilbake i tid. Man kjenner det når man er der. Jeg tror kanskje at hvis noen prøvde å snuse skikkelig på huden min er jeg sikker på at jeg kanskje helt genetisk sett, helt uskyldig, kanskje lukter litt furu. Eller gran.



Helgen var jo så full av JOY og HAPPY HAPPY og solskinn og bobling at jeg får helt sus i ørene av å tenke på det. Gullhår flyttet inn til meg for helgen og fredagen var en familiefredag med kun to mødre, ei flaske rødvin og helgemat. La meg presisere helgemat, siden ukematen min nå består av kylling, laks og brokkoli. Stortsett.


I dag er det plutselig tirsdag og høsten kryper oppover beina mine og lørdagssola føles som et fjernt minne, men jeg har bildene som beviser det! Beviser at sola skinte som fineste sommersola da Eivor, den fjellbestigende, feiret bursdagen sin, godt på etterskudd!

Nydeligste Tapasbordet, det bugnet og det kriblet i ganen
allerede ved synet.

Ingen røyk uten ild, ingen bobler uten jordbær!

Poppe og -sjenkeansvarlig.

Oktobersyndere i sommersol.

Nydeligste jubilanten i sitt rette element.

Fantastisk feiring av ei forrykende flott dame!

( Og jeg var modig igjen. Jeg fremførte en aldri så liten solosang i min hjerteoversvømmelse, da jeg avsluttet den obligatoriske talen, som er en dypt forankret forventning i det siljeivorske vennskap i bursdagssammenheng. Jeg sang. Ikke på en bodypumpscene med adrenalinkick som jeg pleier. Men sånn helt rolig, uten musikk.)

Og oppi all denne facinasjonen av modighet hopper jeg med hud og hår inn i en ny bransje, blir kjent med en haug spennende mennesker i forrykende fart, har fløyet nebbet rett inn i Twitteren også, og kjenner at jeg har har noen fjær som ligger litt uryddig på vingene her. Litt flaksing, litt skjelvinger i nebbviken og litt mangel på retningssans i disse høstlige kveldstimer. Men sommerfuglvinger kiler meg en plass i mellomgulvet, og selv om jeg snubla over noens minusfelle i kveld så hadde jeg heldigvis noen plussmennesker som veide opp for minusene. Takk plussfolk, ingen er et regnestykke som alltid kan gå i pluss helt av seg selv...

Så da grer jeg mine fjær, pakker vingene rundt meg og kryper til sengs. Så klar for morgendager og alle minuttene jeg skal ta for meg å leve i. Ønsker deg høstLØV og varme pledd og runde smaker.

S)