Etter håret inn i hula!

Oi. Jeg har ikke kunnet komme inn på bloggen min på noen dager. Jeg har ikke fått kommentert andres blogger. Jeg hørte at folk ikke får kommentert min. Jeg hørte at noen her om dagen hadde problemer med Facebook og at Twitter hadde fløyet og alle iPhoner egentlig var små monstere som infiserer sinnet ditt. Og at elektrisk strøm bare er en boble som snart vil briste. Jeg hørte så mye at øra falt av.

Så her sitter jeg øreløs og klamrer meg til iPhonen min som nå ikke kan brukes til telefon. Jeg har jo liksom ingen ører. Siden jeg har hørt så mye. At ørene falt av.

With love.

Anyway. Nå slapp jeg inn på bloggen igjen og tenker at jeg kanskje ble utsatt for et neggantat. At en negg, et minusmenneske eller kanskje flere, syntes det ble vel mye positivitet og plusser og blomster og hjerter og kun fred og ingen krig og lite mote og sladder og sånn. Så de satte meg ut av spill. Eller ut av blogg. Jeg ble ødeblogt. Blogget ut. Men så innså jeg at Pep talk neppe har slik en betydning at dette var rettet mot den. Jeg var bare en tilfeldig utvalgt.

Forklaringsbehov. Jeg?

 Jeg kunne jo bare skrevet " Å huff og huff så lite blogging det har blitt denne uken". Eller ikke kommentert det i det hele tatt, men neida. Her forklarer og unnskylder jeg det hele med tap av både kroppsdeler og strøm og tilgang til bloggenes verden. Okei. Plukke det av meg ihvertfall. Her får man stå for det man gjør og ikke gjør. Og man trenger ikke forklare seg for noen. Dette har vi snakket om, kjære Pangstartvenn. Å takk og lov og GOD BLESS Pagstartvennen min. Og i kveld var det gode timer med spetakkel og pizza med hele fine flokken. Av og til er enkle løsninger kjekke. Og noen må jo passe på at de ansatte på Peppes har noe å gjøre.

Jeg har fått lampe over spisebordet og hurra så glad jeg ble i den. Min kjære handyfar hang den opp da han og mams kom langveisfra for å dra enda lengre vekk og hadde med seg ei skål med markjordbær fra selveste Opofte. Altså markjordbær som lukter så godt at du vil spise dem. Og gjør det! 

Opofteske markjorbær.

Det er noe med mammaer og pappaer. Man hadde jammen ikke vært så mye uten dem. Faktisk ingenting. Og setter man i gang med den tankrekka er det fint det gikk som det gikk for tusenvis av år siden da akkurat DEN hulemannen dro akkurat DEN huledama etter håret inn i hula si. Hvem hadde jeg vært om den hulemannen tok den litt lavere søsteren som satt opp i et tre og gnagde på bark? Mulig jeg bare hadde vært lavere.

Hva tenkte forresten disse damene da disse hårete mennene kom med klubbene sine og bare slepte dem etter seg? " Skrekk og gru, tenk om han finner ut at jeg har celulitter!"
"Djeez, dette blir noe å fortelle Gerd og de, han har jo den største hula i hele dalen...."



Anyway. På onsdag valgte mi kjære Beth og jeg og ha en kvalitetsdate med hverandre og valgte bort DJ Dan og kafè hvor andre kunnne fange vår oppmerksomhet. Så da kom hun da. Helt fra Kverneland. Som er langt vekke uten å være det. Med vakre ting til meg og med hele vakre seg. Vi spiste på hvitløks- og chilimarinerte scampi og salat med blant andre herligheter som mango, jordbær, pinjekjerner, Jarlsbergterninger, ruccola, grønn Lollo, alfalfaspirer og you name it og oster og honningnøtter og yoghurtnøtter og hurra for brød til å dyppe i marinaden!

Beth tenkte riktig, Silje trengte denne nydelige appelsindrømmen.

Silje Vanilje fikk pakke! uiiiiii!

Vi <3 PEARLS FOR GIRLS!

Når man drysser litt på hverandre blir det fort noen fine sirkler av godheter og fine ting. Og godt avler godt. Og livet blir fort godt når man greier å tenke at sommerregn lukter godt når det dukker opp midt i soldagen din. Jeg gleder meg til å være med MiniMine og familie på LanGøy, treffe sørlandske sjelevenner og gamle kjente. Ferietid og ei utrolig spennende tid hvor en drøss med fantastiskheter drysser ned rundt meg og jeg springe rundt med hov og tar i mot! SE HER- ta en hov du og! Seriously, det tar litt av når du begynner å bruke hov altså. Mang en mulighet har klasket i bakken uten at noen tok i mot. 

Torsdagen var et lite solrace. Se SOL, Lene- dit går vi! I hver en solkrok, på takterasser og plasser man burde være innom, eller ikke burde vært innnom, var vi innom. Ikke ei solstråle gikk oss forbi og vi bare nøt i timesvis og glemte at dager slutter og blir natt og sent. Men jippi, oppi alle herlighetene traff jeg noen som ropte  "Hesje!" og "Høy" og jeg ble over gjennomsnittet glad for å treffe deres mer rolige alibi,barndomsvenninne og herlige, trofaste bloggleser LINN <3

Nå skal jeg ta meg selv i håret og dra meg inn i sengehula mi. MiniMe og jeg skal på massedate med Lener og Liner og Liser ol med sønner og døtre i morgen, før turen går sørover på søndag. Deilig med sommer i Stavanger! Og enda deiligere med sommer på Sørlandet!

Ha en nydelig sommer, en velfortjent ferie!

Bruk hov,- og hode;)

S)