Helter. Levende og døde.

I dag ville jeg prøve hvor langt jeg kunne kjøre på en tank som ropte "fyll meg fort, jeg er øyeblikk tom, kanskje før du aner det".
 Den begynte å ytre sin nød da jeg akkurat hadde kommet meg forbi tre trailere og en bensinstasjon. Jeg var litt ivrig etter å komme meg hjem og syntes det ville være synd å snu. Jeg hadde ca halvannen time igjen å kjøre før jeg var hjemme og jeg var bare i mitt eget uhøytidelige selskap da jeg fant ut at enten går dette akkurat til neste bensinfylleplass, eller så går det ikke. Enkelt og greit, men relativt spennende. Hvis det går har jeg noe å smile over resten av den ensommelige turen hjem, eller så lager jeg et ekstra festlig kapittel på en onsdag ved å gå tom for bensin på E39 på vei til Stavanger. Alene.

Jeg begynte å angre da jeg innså hvor langt det var til neste bensinstasjon. Jeg følte farten avtok og jeg skrudde av radioen bare for å konsentrere meg om å mane bilen fremover via tankekraft og godt mot. Jeg lente meg framover og ned for å minske luftmotstanden.( Nei, dette var kun instinkt. Jeg kjører bil. Ikke motorsykkel.) Langt der framme etter noe som føltes som sju evigheter så jeg endelig Bensinoasen i Asfaltørkenen.Jeg strøk hånden min over dashbordet og snakket oppmuntrende til min nært inntørkede franske fillebil  fine bil. Dette målet for mitt eget race lå og ventet der borte og tok i mot meg med moderlige armer. Med et stort skilt: " Drivstoffsalg stengt til torsdag."  Så mye for de moderlige armer. Pølse kunne jeg kjøpe. VG. Sikkert kokosboller, tannkrem og pusseskinn. Men næikj, ikke bensin. Ikke i dag. Og det er LANGT til neste stasjon. For langt. Definitivt for langt.


Det krydde av arbeidskarer med hjelm og skjeggestubber som jobbet på grunnen til at bensinpumpene var stengt. Jeg gikk ut av bilen. Jeg sa at jeg trengte en helt. Sånne karer med arbeidsklær og hjelm er noe for seg selv altså. Makan til omsorg. Tusen takk til de fine skjeggete menn som fylte tanken min med motorsagolje. Så fikk jeg noe å smile av resten av veien likevel:)

  Ethvert spennende kapittel bør inneholde minst èn helt.

Dagens kapittel inneholder minst to. Grunnen for min tur til sørlandet var noe så trist som en begravelse. Et sprudlende, positivt menneske som kun fikk 45 år til rådighet ble begravet. Min flotte fetter døde av svulst på hjernen. Fra den dagen han ble syk for fem år siden var hans ynglingsfrase "Jag vill tacka livet"- Og det gjorde han til siste slutt. Han hadde humor og humør til det siste. Og jeg vil gjerne kalle ham en mengde fine ting og Helt er en av dem. Det var en begravelse hvor det var åpnet for mye mimring og latter. Som han ønsket...Og jeg smiler når jeg tenker på ham. Jeg gråter ikke.


Etter å ha landet i min egen sofa, fortært et beger Cottage Cheese med Kesam Vanilje,valnøtter, kanel og gresskarkjerner, kjenner jeg at dagens hendelser har gjort meg full i hodet og hjertet. Jeg har lyst å arrangere slektstreff HVER helg, klemme og synge og tacka livet og spise og være glade. Og..og....
-Jeg må trekke pusten....-
- eller bare ta enda bedre vare på de man bryr seg om..... Fordi man vet aldri hvor lenge man har muligheten.
Nyt de små tingene. Nyt å være frisk. Nyt vaniljen og chilien og sola. Alle de gode tingene.

Det er ikke til unngå. Når man har stått på en gravlund og sett ei kiste bli senket ned i jorden, sunget "Så ta da mine hender" og sett foreldre grine over en sønn, barn over en far...Da MÅ man snakke om å takke for livet altså!

Takk livet før du sovner og husk at i morgen er den første dagen i resten av ditt liv.

S)

Take the moment....!

Favorittmennesket mitt i dag er nok min kollega Alison som er så søt som tusen muffins med glasur. Hun er fra Junaiten, forlovet med en handsome nordmann og har havnet i Norge og under mine vinger på Jobben. Vakker,ven,smart og morsom. Og denne supre jenta har gjort noe så fantastisk som å invitere meg til bryllupet deres! På St,Thomas! Magens Bay! I Karibien!

Slik blir det favorittstempel av!

Det er umulig å ikke nevne at denne Bay`en er en av Karibiens vakreste strender og jeg var der med tre VIP`er i november 2010. Da hadde en omgang karibisk storm regnet bort halve stranda og andre omgang begynte da vi befant oss der. Men kombinasjonen av den nedturen og en passelig mengde hvitvin og et strålende humør på den kvinnelige halvpart av firerbanden, utgjorde en søtsur blanding som kun har etterlatt gode minner. Dont`t wait for the perfect moment. Take the moment and make it perfect!!

Gleder meg til å se stranden fra sin beste side, og siden brudeparet er like vakkert som stranda selv tror jeg det blir mye bra for øyet og sjela.

Ikke helt som den karibiske drømmen:)

                                      
Kroppen er trent. Magen er mett. Toppen av hodet er tømt.Og nå skal Silje natte.

S)

Vårsnø og trassignakke.

Jeg våknet opp og tenkte at livet var herlig, at soverommet ikke var så bitende kaldt som da det var vintertid og at jeg gledet meg til å se sola i dag og.


Neida. Snø. Dalende snø. Og jeg kunne jo nå overharmonisert meg selv og si at jeg så alt det vakre med den uskyldshvite snøen og at jeg sprang ut og fanget snøfnugg med min lyserøde tunge. Men jeg beklager og måtte innrømme at jeg surnet. Som ei melk på femte dagen med overtid.


Hva om jeg hadde blitt i sengen litt lenger? I den tro at det gnistret i sol og sprø løkplanter og tørr grus der ute. Da hadde jeg bevart den gode følelsen så mye lenger.
Jeg stod opp.
Strakk meg. ( Fikk kink i nakken. Klassisk feil for meg ,å løfte begge armene samtidig og vri hodet. Gjør det med jevne mellomrom, så fort jeg har glemt hvordan jeg det gikk til sist.)
Tuslet ut i stuen.
Registrerte at det var noe feil med lyset som strømmet fra vinduene. Det var ingenting som minnet om lysegrønt og gnistrende. Det var lilla og kaldt. Det var snølys!


Den som håpet på en skikkelig aggressiv utbrodering av alle mine innestengte negative følelser må jeg dessverre skuffe. Jeg innså at her måtte jeg snu hele min fokus for å redde meg selv og alle rundt meg fra noe så surt og unødvendig som værsyke!


Jeg laget en fluffy fantastisk omelett om jeg så skal si det selv. Min elskede Hatting hadde bakt rundstykker og selv haddde jeg bakt ynglingsbrødet mitt for noen dager siden. Sammen med presskannekaffe, Frenzy Fat Loss for en kick i forbrenningen, Voltaren for nakken , Spirulina for alt annet i hele verden så ble det en god morgen til slutt.

Siden jeg skal ha bodypump i morgen hadde det vært supert om nakken min myknet og gav seg med sin trassige "Buhuuu-du vred meg sånn som jeg ikke liker-buhuu "-protestering.

Siden jeg akkurat nå hadde en lang etterlengtet telefonsamtale med en høyt verdsatt -vakrest-i-verden-venninne har jeg glemt vekk hva konklusjonen skulle være. Eller om jeg i det hele tatt hadde en da jeg begynte på dette innlegget for et par timer siden.

 En ting er sikkert- det snør ikke lenger! Og om det hadde gjort det- det hadde ikke gjort noe. Litt snø? Det gjør jo ingenting. Klokka er uansett stilt en time nærmere sommeren.

Lørdagsspeed.

Nå merker jeg at jeg ikke greier sitte skikkelig ned på stolen. Har det travelt med å nyte lørdagen.Fordi lørdager går på en helt annen speed enn andre dager. Og hvordan skal jeg greie å fange disse nu-ene og minuttene når de flyr avgårde på denne måten?

Puste. Dypt inn og sakte ut. Et lørdagsminutt har jo naturlig nok samme antall sekunder som et mandagsminutt.

Akkurat når jeg er så imponert over Rackethelten som løftet 170 kg i mark så har han rykket opp til å bli Løftehelt også, med 190 kg! Jeg har noen sterke venner! Og noen av dem løfter i NM i benkpress i dag. Må jo sende dem noen lykkeønskninger mens jeg i dag ikke løfter annet enn kaffekoppen og kanskje noen handleposer.

Kaffekoppen i dag tidlig var ekstra god. Fordi jeg stod tidlig opp. Drakk den med en favorittperson og ble blendet av sola da jeg drakk den.

Og nå må jeg bare ta Jenta og veska og gå ut i lørdagen, den er så fin!!

Nei, jeg greier virkelig ikke sitte stille og taste!


Ha det fantastisk!

S)

Trening.

I går boltret jeg meg i tre hele timer på mitt andre hjem, treningssenteret hvor jeg trener og er instruktør.

Ufoldet meg selv veldig på squashbanen med en av Norges beste squashspillere som lovet på tro og ære at det var like gøy for ham som for meg. Dette var min andre gang med skvåsj og jeg tror jeg kan bli ganske flink når jeg skjønner alle triksene, også disse reglene da. Jeg har dessuten funnet opp et nytt slag, det heter "svaleslaget" og det er nok litt vanskelig for de ikke-innvidde å forstå, men det var gøy å se på tror jeg.

Det er noe med å komme seg ut av kontoret som jeg sitter på hele dagen og inn på det senteret. Halsehullet er nesten ikke stort nok til å få ut all latteren som bobler i brystet på meg når jeg befinner meg der.

Etter skvåsj, litt energipåfyll og litt skravling satte rackerthelten og jeg i gang med markløft. Der dundret han på med 170 i mark og jeg, som altfor sjeldent trener utenfor en sal for tiden ,tok nesten det samme. Ja, eller 70 da... Hundre kg fra eller til;)

Takk Thomas- et av favorittmenneskene mine- vi er en super treningsduo.

Et av de andre superfavorittmenneskene mine, Charlotte ,og jeg skal ha bodypumptime sammen i dag.Må jo legge ved bp-bilde av den spreke frøkna.

Fine Charlotte. De kommer sjeldent sprekere enn dette!

Det er fredag, snart trening, og så venter masse god tid med opptil flere av ynglingsfolkene mine i den hele vide verden.  Sol,vårfornemmelse, fritid/mintid og frisk luft. Hvor vanskelig er det å bestemme over et minutt? Hvis jeg tar minutt for minutt og gjør dem gode. Så blir alle minuttene til en god dag. I forenklingens navn-kan det ikke bare være sånn da?

GOD HELG!

Bare gjør det!

Jeg hviner av fryd over et av de nye livsmottoene mine:

"Bare gjør det! "

Når du har klatret for høyt opp og nødvendigvis må ned igjen. Når høyden tar pusten fra deg og du vet du må ned. Bare gjør det!

Når du er der nede og lengter opp, men du vet at det er tunge tak. Du vet at alle musklene i kroppen kommer til å vri seg i smerte. Stoltheten vil krympe og endringer vil skje.Bare gjør det!

Jeg tror vi ofte gjør det vanskelig for oss selv. Livet i seg selv er innviklet. Vi bør kanskje ikke gjøre det så innviklet for oss selv. "Bare gjør det!" Og om du ikke gjør det-

så gjør det heller ingenting. Det gjør ingenting.

 Motto nummer to. "Det gjør ingenting."

En av de mest fantastiske menneskene jeg kjenner er inspirasjonen til disse mottoene. Small talk er ikke greia for oss to sammen. Vi prater med hele oss, i bilder og med enkle ord som sier mye. Det kan skje at nye ord må lages fordi vi trenger noe å beskrive en ny tanke med. Eller nye ord blir til fordi vi prater for fort;-)

Bare gjør det, og om du ikke gjør det så gjør det heller ingenting! Og bruk for all del dine motto med omhu.Forvent litt av fornuften, det er fornuftig det!;)

I går lå jeg med hele ansiktet ned i ei snøklokketue. Og dro den så opp med rot og jord og putta den i ei nydelig glasskrukke fra en inspirerende interiørbutikk jeg har oppdaget. Og JA, jeg hviner i fryd over det òg jeg! Det skal ikke store blomsterkvasten til før at det bobler i meg og den bobleevnen får ingen ta fra meg :)

Første innlegg i bloggen. Det var jo bare å gjøre det.

S)