Feriehode.

Jeg har savnet Pep talk! Jeg har savnet å tømme toppen av hodet og putte det der ute. Men det har vært ferietid. Så da har jeg tømt hodet helt ut i det blå. Feriehode er godt å ha. Har skrudd det så godt fast at jeg er redd det aldri kommer av igjen. Du skal se at tenkehodet må ligge på hverdagshylla og ruste hen.

Så rullet jeg utfor feriebakken og rullet først rett inn i CeSiljetid. Men det er jo over to uker siden så minnene er litt difuse.

 Men vakre Cecilie, som kunne vært hovedpersonen i en svensk midtsommerdansvise, kom med turbotaxi og fikk servert vin ved Spisebordet som vi elsker. Vi hadde det så gøy som vanlig og fortsatte med det. Vi løp om kapp på høye hæler. Alt klaffet på minutter og sekunder, til og med busser som aldri kom sendte sjåfører fra himmelen. Så danset vi bortover på bobler som bar oss som fjær og sola skinte selv om det var sent på kveld og pøsregn i Stavanger by.

Så trillet jeg sørover og rullet videre nedover feriebakken. Traff venner som jeg ikke hadde sett på lenge, men som var som før og alt var bare fint.

Close to heaven

Jeg tok med meg plussmennesker ut på øya og fikk feriegrønske på små ferieplagg. Rullet meg gjennom ubeskrivelige måltider,kos med deiligste beibinevøen, Minimine, familiefolk, ØyJam og tendenser til festival og for ikke å snakke om basar og hesteskokasting.

Altså. Her dreier det seg om BASAR. I et gammel skolehus. På ei øy. Og en ekte prest. Og en hel prestefamilie som kjøper nesten alle årene slik at de sikrer seg nesten alle ullsokkene, kjøkkenhåndkledene og fruktkurvene!! Seriøst. Prestefamilien altså.

Dere som ikke er oppvokst på bibelbeltet:
Dette er årer.

 MiniMe vant en kjekspakke som hun ikke likte. Sønnehelten vant en plastikkball. Og da hadde jeg brukt mer penger på den basaren enn på kvelden med bobler og jordbær! Men prestefamilien brukte nok mye mer penger, og de gjorde det sikkert av de rette grunnene. De sparer sikkert ullsokkene og kjøkkenhåndklærne og fruktkurvene og gir dem til neste basar. De er jo Prestefamilie.

 ANYWAY- la oss komme tilbake til hesteskokasting. Dette var seriøse greier. Her snakker vi ikke en liten familiær internkonkurranse med rustne hestesko! Nope. Her snakker vi blanklakkerte røde og gule hestesko altså. Det bar preg av konkurranse mellom vestre,østre og midtre Langøy. Jeg var igjen i finalen med to sterke motstandere, alle tre fra midtre. Bror og Svoger! Ikke for å godte meg altså. Ikke for å spre det glade budskap med mitt hemmelige bloggevåpen mens de ikke har mulighet til å moderere mitt utsagn, men JEG SLO DEM LANGT NED I HESTESKOEN! Jeg er faktisk Øyas Hesteskokastechampion. I tell you, det er ting du ikke vet om meg, og ting jeg ikke vet om meg selv- dette kjære, er en dem. Jeg er ENORM på å kaste hestesko. Just saying. Premien? En gratis vaffel. Men ingenting er tross alt som smaken av hesteskokastekonkurranseseier. Også fikk jeg et nydelig glass vin av meg selv.

Til meg fra meg. Jeg kan ikke
holde glasset med kastehånda.

Så rullet jeg videre nedover feriebakken og vi fikk så mye fisk at det til slutt var om å gjøre å kaste kroken ut i stimen uten å få napp.

Huff da. Enda en makrell.

Huff da. Enda mer fisk.

Jeg rullet nedover og fikk gress og latskapens blomster stukket inn i øyne og øre.

 Søs og Svoger og jeg tok turen til fine Farsund og hadde en syngekveld på Pakkhuset med en Harry Potter-kopi og hans over gjennomsnittet morsomme og herlige forlovede. Sammen med oss ,sånn herlig tilfeldig, var noen mer eller mindre sjarmerende karer som ble hverken mer eller mindre sjarmerende med gitar. Anyway, å dra fra byen i båt og suse hjemover i natta på bølgene var friskt og fantastisk. Og jeg lurte på om det var min siste reis. Da vi kom hele og levende hjem, ventet bål ved brygga og herlige hyttenaboer man kunne diskutere interessante saker med til himmelen begynte å lysne.

Tror ikke en pep talk vil hjelpe disse.

YES! Roet hodet nok til å lese. Vennligst ikke forstyrr.

 

Typisk Overkosemester Mor og servere fisken vi
fisker som på den fineste resturant.

Sommerhilsen fra Feriepilsen.

De andre spiste opp alle rekene mens jeg ble forelsket
i regnbuen og det nydelige lyset og tok 150 bilder
kamera og telefon.

Så kom det spennende sommerværet med regn og østavind og hytta ble trang og senga liten og hard og det var på tide og vende nesen til sivilisasjonen. Og jeg elsker at ferie er godt og at borte er bra, men at enda mer ferie og hjemme er best!! Ruller fremdeles ned feriebakken og har tenkt å rulle til jeg blir skikkelig svimmel i feriehodet.

Da jeg gikk på min egen bodypumptime og luska på vikaren var hjemkomsten fullkommen. Feriekroppen min kunne fremdeles løfte og smile samtidig!

 

Håper dere har en nydelig sommer!:)

S)