Lever på siste livet.

Alle disse dørene som åpnes. Alle disse lampene som gnis på og ut kommer overvektige, nesten usynlige ånder. Alle disse ord som ikke finnes når man trenger dem. Og dem man kommer på litt for sent. De som endrer oppfatninger. De ordene som inspirerer. Plussord. Stikkord- sånne som stikker. Svareord- som bestemmer om spørsmålet var nødvendig.

Alle de dørene som lukkes, alle åndene som ikke kommer ut når man gnir iherdig på ei ønskelampe en søndag etter julebord. Alle ordene som staves feil i hodet og som høres bedre ut inni hodet enn ferdig uttalt. Alle ordene som er vonde å høre og de man trenger å høre. Og de som kommer når man trenger dem mest og gir en sommerfugler og varme kinn. Og ordene som kommer når man minst venter det og som får deg til å huske hvem du vil være for deg og for andre.

Alt sammen til sammen blir alle dagene som til sammen blir livet. Jeg må ærlig innrømme at denne søndagen var en salig blanding. Litt sånn sursøt blanding.

SØTT: MiniMe har i det siste vært en utømmelig kilde for festlige kommentarer og gode ord. Da vi gikk tur i en gnistrende, knitrende kald søndagsby holdt vi på å skli på isen så vi måtte holde oss fast i et rekkverk. "Det er viktigst at du holder deg fast, mamma, Du har ikke så mange liv igjen."

Etter den kalde turen måtte vi ha kakao. Jeg gledet meg til kakao med krem og chilidryss.
Det hadde vært en utrolig deilig kopp med hete, om ikke jeg hadde tatt
feil av chilikrydderet og Piffien. Ingen opptur. Og en typisk uting på en kald søndag etter et julebord.
MiniMe hadde på forhånd valgt bort chili og var vinneren av kakaoharmoni i saueskinnhjørnet i sofaen.

Jeg kunne ikke la være og ikledde meg julerødt for å dra i Toppforms julebord. Hadde det
utrolig fint og kommer til å savne mine gode TF-kollegaer.

Torsdag var det julemaraton med mye forskjellig trening på to timer og salen var full
av våre spreke kunder. Humøret og treningsgleden var på topp! Fine Caroline og jeg
delte step og det gikk strålende for meg å være med på noe annet en bodypump. Så
lenge jeg slipper å bruke armene. Eller beina for fort...;)

Siste bodypumptimen min på Toppform er i morgen. Jeg kommer til å savne mine trofaste kunder veldig!
Det blir rart, men i januar begynner jeg på Balanz og gleder meg til å være en del av det teamet der :)

 

I disse førjulsdager er følelser sterkere. Savn, forventing, gleder og sorg. Mammahjertet mitt verker litt ekstra og skulle gjerne putta begge mine små i et rede som bare var mitt. Søndagen har vært savn etter mennesker som er borte. Noen som er borte for alltid og noen som bare er borte for ei stund. Midt i savn og ord med minus foran trillet det inn magi på telefonen. Vips. Og søndagen gikk i pluss.

Takk Plussmenneske. For adding sparks.

Ha ei nydelig førjulsuke og husk å puste. Det viktigste er øyeblikkene med glitrende rim på og de minuttene når du skjønner at ting ordner seg likevel.

S)

Drager, sommerfugler og gode ting i retur.

En god ting kommer sjelden alene. 

I det siste har jeg blitt kjent med noen mennesker som har brent seg fast i meg, klort seg fast i hjertet med drageklør. Som har gitt meg sommerfugler og luft under vingene. Sagt sånne ting som snur tanker. Brukt ord som inspirerer og noen som vekker.

Helgen var som en skikkelig god innpust og utpust. "Pust skikkelig nå, pust helt ned i magen" sier Mor når jeg kun tenker fra toppen av hodet og trekker puster kun bak til jekslene. Helgen var en premie for å leve i øyeblikk. Og med et ynglingsmenneske delte jeg ca tusen øyeblikk som er verdt ei bok i seg selv. Eller en film. Jeg ville definitivt anbefalt filmen!

Ting som er gode for hjertet. Ynglingsting.

Jeg er i julestemning. Etter bodypump i dag snublet jeg hjem.(Snublinga er et bilde på at jeg forter meg. Jeg snubleforter meg jeg. Dingler veldig fort, river ned ting, snakker for fort, tenker for fort og mister ting.) Jeg fortet meg fordi jeg gledet meg til å kose meg.

Jeg snublet rundt i leiligheten med skoa på og tente stearinlys, satte på julelista på Spotify, fant fram alle gavene og julekortene som jeg har tenkt å få sendt i tide og la dem på bordet. Knipset bilder, smurte meg ca.femten knekkebrød og landet i sofaen.

Denne dagen var en god dag. Der den ene gode samtalen avløste den andre og hvor jeg dumpet borti en haug med plussfolk. Blant annet et par av de første økonomiske flyktningene fra Hellas. Men de er vel heller mer i minus. Og er derfor her, for å komme seg i pluss.  Saken er at jeg dumpet borti dem, hørte historien, kjørte dem et sted de skulle og prøvde å gjøre en av de første dagene i dette landet til en ok dag for dem. På tross av øsepøseregn og blest.
Sånne dager liker jeg. Når man kan plusse for noen.

Og ikke før har jeg plusset for noen så kommer det i retur¨. Etter jobb klakket jeg ut i fine julebyen.( -utrolig hvor mange ord som kan beskrive min forflytningsmetoder....) Jeg endte min handlerunde på Hos Tora Og der traff jeg ikke mindre enn tre som leste pep talken... Hva gjør man med sånn? Fine ord sa de. Sånne som folk tenker, men kanskje ikke sier. Tusen takk! Dette gjør jeg med det- fortsetter å skrive. Og må bare skryte av butikken, har gjort det før og gjør det igjen. Nydelig interiørbutikk og NOEN får julegave derfra.

Det nærmer seg jul. Det nærmer seg nyttårsfeiring i Miami. Det nærmer seg cruise i Karibien. Men her og nå er her og nå. Og jeg har laget pepperkakeøyeblikk. Øyeblikk med fine meldinger som smelter hjertet. Øyeblikk med forventninger. Øyeblikk med skikkelig pusting. Og akkurat nå er jeg glad for at noen får en kg med nykverna kaffe til jul, for det lukter deilig kaffe i hele leiligheten. Se det ja. Får allerede noe godt i retur, allerede før jeg har gitt.

Nyt dagene før juleferie, anbefaler å smuldre pepperkake over dem.

Pepperkakesmuler er også pepperkaker, bare veldig små.

S)

Lykken er...

...Når man går bortover veien og bare ser julelysene og ikke asfalten, kjenner at man er varm i kinnene, men ikke kald på hendene og vet at man har fanget øyeblikk i flere timer i strekk...

Når man skjønner at om intens lykke varer i et øyeblikk så består jo livet av øyeblikk. Så om jeg kan fange èt kan jeg fange mange.

...forgive quickly. Kiss slowly...

 Så skjønner jeg, der jeg mister fly etter fly , at det å gå seg vill, det å bli helt lost gjør kanskje at man finner seg selv. Eller finner ihvertfall en tanke om hvordan man vil selvet skal være. Et minuttfangende selv, som mister notatbøker hvor drømmene stod med ord, men som greier å riste det av seg og innse at drømmene er i øyeblikkene. Og at hvert øyeblikk er en ny mulighet til å bestemme seg for å følge den.

Jeg har fått lov til å coache èn til å virkelig gå for drømmen sin! Jeg har fulgt ham fra han tenkte på hva drømmen var til han nå sitter med flybilletter i hånda. Klar til å følge en drøm som virket umulig. Og det er nå fire uker siden vi hadde vår første time.  DA skjønner man hvorfor man ønsker å være coach. Hvorfor det å ta coachingutdannelse var en drøm jeg fulgte! Hjelpe folk til å finne drømmen og bare gå for det. Jeg får frysninger. Månedene med heftig coaching av meg selv og andre har ikke bare vært lett. Man besøker plasser man ikke ønsker å gå og man snur tanker så gamle og mosegrodde at de er vonde å vende. Men nå, etter all fartingen til Oslo, etter heftig egencoaching og lange dager- jeg er HER!


Etter heftige uker med stappfulle, levende dager. Fylt med levende, energifylte folk. Nye fantastiske bekjentskaper og ny læring og morsomme opplevelser sitter jeg akkurat nå med en følelse av å ha funnet noe jeg ikke hadde funnet uten coachingen. Og coachingen var en drøm. Som jeg fulgte. En superfin presang jeg ga meg selv.
- Værsågod, Silje. Denne skal du ha. En superfin presang fra meg til meg.

- Åh, tusen takk, Silje. Det fortjente jeg virkelig. Det var ikke for mye i det hele tatt. Eller for lite. Det var akkurat det jeg ville akkurat nå. Hvordan visste jeg det, kjære meg?

- Jo, nå skal jeg høre. Jeg bestemte meg jo for å bruse med fjæra, hoppe fra kanten av frihet og bare gjøre det intuisjonen sa. Så da gjorde jeg det.

- Det var jo utrolig bra! Så hva nå? Hva er neste drøm? Og hvordan vil jeg komme meg dit? Hva må jeg si ja og hva må jeg si nei til?

-Jeg er ikke helt sikker, men jeg gleder meg!

Det er nå en gang slik at uansett hvilken drøm man skal følge er det en fordel med de rette skoene.
Men ikke nødvendigvis de mest komfortable ;)



S)