Å gjemme skumle ting på soverommet.

Jeg hadde en utrolig koselig morgen med meg selv i dag. Havregrøt og kaffe og bok. Jeg må altså sende noen tanker til Grøtdronningen og i hennes ånd beskrive grøten min. Dette kommer av savn etter Lotte som driver og går over alle landets vidder med sekk og uten dekning. Hverken pod eller pad er med på tur. Respect!

 Men altså grøten min hadde sjokoladeproteinpulver i seg. Og ChiaX frø. Og litt kanel og litt valnøtter. og jeg tenkte litt på at jeg er lett påvirkelig da jeg spiste den. Resten av dagen blir super. Jeg bare vet det!

 Sykkelen min.

Den er fin og noen sa at den var kjempebra og at jeg kunne sykle skikkelig fort på den. Fordi den ikke hadde mønster i dekkene og tynne dekk. Så da ble jeg redd.

Den har stått lenge ute i oppgangen og jeg har vært glad i den. Selv om om den har hatt et sete som har stått nesten rett opp, på en veldig upraktisk måte. Og en kjetting som hopper av når jeg girer. ( Giret. Den ene gangen jeg syklet på den.)

Den er visst skikkelig bra. Jeg fikk den i medgift. Eller avgift. Alt etter som hvordan man ønsker å se på det. Den er ihvertfall min.

Problemet mitt er nå at jeg egentlig var litt fornøyd med at den ikke var brukendes. "Selvfølgelig blir jeg med på sykkeltur til Egersund! Så bare tar vi det i èn omgang slik at vi får god tid i Egersund til å.... åooooo nooo, der kom jeg akkurat på noe..  Sykkelen min ville ha skadet meg. Setet mitt står rett opp og kjettingen virker ikke. Sorry altså, men sykkelen min er ødelagt og jeg prioriterer å investere pengene mine i Supermat som jeg spiser uten å være kritisk bare fordi søstra mi sier det er bra...Og...Og.??"

....og plutselig har Syklepersonen kommmet halvveis til Egersund før jeg har kommet til hvor lurt det er å drikke grønne, ufyselige drinker  for å balansere hele kroppen og alle cellene og tarmene og selvfølelsen.

Så alle sykkelturinvitasjoner, som selvsagt står i kø, har jeg pent kunnet avslå med min fullt ut legitime unnskyldning om at sykkelen min er defekt og ubrukelig. Men altså.

Så plumpet jeg ut med det igjen da. Med en selverklært ikke-handy fyr tilstede. Og plutselig forvandlet denne ikke-handy-man-personen seg til rene oversykkelreperatørmesteren. Det eneste positive jeg fikk ut av det var den tilfredstillende følelsen da spørsmålet om verktøy ble fremført med en liten småironisk mine.

Dette er jenta som har verktøyet i orden. Dessverre. For nå er jo sykkelen fiksa. Jeg har måttet gjemme den på soverommet for at den ikke skal stå å se på meg i oppgangen. Jeg kommer til å lukke øynene hver gang jeg går inn på soverommet nå. 

Skummel 1.

Skummel 2.

Sånn. Mindre skummel.

Jeg synes det er skummelt å sykle.

På mandag så jeg en dokumentar som fikk meg til å grine litt. Og så bli glad og så gav den meg lyst til å dele med hele verden at jeg har gjort skumlere ting enn å sykle. Men dere får heller ta meg på ordet. Jeg er egentlig tøffere enn toget, jeg elsker livet og har sprunget over glør og viklet meg gjennom flammer for å gjøre mitt for å få boltre meg i livet lengst mulig. Life is short, think with your heart!


Og den vakre dama som boltret seg på Kilimanjaro med Cecilie Skog og ble fjellrype på tv, og som jeg er så stolt av ,HAR BURSDAG I DAG! Gratulere med dagen, en av mine aller aller beste venner i hele vide verden!

Jeg er stiv og støl etter de siste dagers bodypumptreninger. Fantastisk!! Bra man kan gjøre andre ting enn å sykle.
 Snart kommmer fine Caroline og plukker meg opp og vi skal besøke Gladmatfestivalen som herjer byen i disse dager! Sol og sommer!!


Jeg ønsker meg sykkelhjelm og sykkellås. Kan ikke bruke sykkelen før det er på plass og prioriterer å bruke pengene på glad mat i dag;)


Ha en over gjennomsnittet herlig dag!!

S)