Å gjemme skumle ting på soverommet.

Jeg hadde en utrolig koselig morgen med meg selv i dag. Havregrøt og kaffe og bok. Jeg må altså sende noen tanker til Grøtdronningen og i hennes ånd beskrive grøten min. Dette kommer av savn etter Lotte som driver og går over alle landets vidder med sekk og uten dekning. Hverken pod eller pad er med på tur. Respect!

 Men altså grøten min hadde sjokoladeproteinpulver i seg. Og ChiaX frø. Og litt kanel og litt valnøtter. og jeg tenkte litt på at jeg er lett påvirkelig da jeg spiste den. Resten av dagen blir super. Jeg bare vet det!

 Sykkelen min.

Den er fin og noen sa at den var kjempebra og at jeg kunne sykle skikkelig fort på den. Fordi den ikke hadde mønster i dekkene og tynne dekk. Så da ble jeg redd.

Den har stått lenge ute i oppgangen og jeg har vært glad i den. Selv om om den har hatt et sete som har stått nesten rett opp, på en veldig upraktisk måte. Og en kjetting som hopper av når jeg girer. ( Giret. Den ene gangen jeg syklet på den.)

Den er visst skikkelig bra. Jeg fikk den i medgift. Eller avgift. Alt etter som hvordan man ønsker å se på det. Den er ihvertfall min.

Problemet mitt er nå at jeg egentlig var litt fornøyd med at den ikke var brukendes. "Selvfølgelig blir jeg med på sykkeltur til Egersund! Så bare tar vi det i èn omgang slik at vi får god tid i Egersund til å.... åooooo nooo, der kom jeg akkurat på noe..  Sykkelen min ville ha skadet meg. Setet mitt står rett opp og kjettingen virker ikke. Sorry altså, men sykkelen min er ødelagt og jeg prioriterer å investere pengene mine i Supermat som jeg spiser uten å være kritisk bare fordi søstra mi sier det er bra...Og...Og.??"

....og plutselig har Syklepersonen kommmet halvveis til Egersund før jeg har kommet til hvor lurt det er å drikke grønne, ufyselige drinker  for å balansere hele kroppen og alle cellene og tarmene og selvfølelsen.

Så alle sykkelturinvitasjoner, som selvsagt står i kø, har jeg pent kunnet avslå med min fullt ut legitime unnskyldning om at sykkelen min er defekt og ubrukelig. Men altså.

Så plumpet jeg ut med det igjen da. Med en selverklært ikke-handy fyr tilstede. Og plutselig forvandlet denne ikke-handy-man-personen seg til rene oversykkelreperatørmesteren. Det eneste positive jeg fikk ut av det var den tilfredstillende følelsen da spørsmålet om verktøy ble fremført med en liten småironisk mine.

Dette er jenta som har verktøyet i orden. Dessverre. For nå er jo sykkelen fiksa. Jeg har måttet gjemme den på soverommet for at den ikke skal stå å se på meg i oppgangen. Jeg kommer til å lukke øynene hver gang jeg går inn på soverommet nå. 

Skummel 1.

Skummel 2.

Sånn. Mindre skummel.

Jeg synes det er skummelt å sykle.

På mandag så jeg en dokumentar som fikk meg til å grine litt. Og så bli glad og så gav den meg lyst til å dele med hele verden at jeg har gjort skumlere ting enn å sykle. Men dere får heller ta meg på ordet. Jeg er egentlig tøffere enn toget, jeg elsker livet og har sprunget over glør og viklet meg gjennom flammer for å gjøre mitt for å få boltre meg i livet lengst mulig. Life is short, think with your heart!


Og den vakre dama som boltret seg på Kilimanjaro med Cecilie Skog og ble fjellrype på tv, og som jeg er så stolt av ,HAR BURSDAG I DAG! Gratulere med dagen, en av mine aller aller beste venner i hele vide verden!

Jeg er stiv og støl etter de siste dagers bodypumptreninger. Fantastisk!! Bra man kan gjøre andre ting enn å sykle.
 Snart kommmer fine Caroline og plukker meg opp og vi skal besøke Gladmatfestivalen som herjer byen i disse dager! Sol og sommer!!


Jeg ønsker meg sykkelhjelm og sykkellås. Kan ikke bruke sykkelen før det er på plass og prioriterer å bruke pengene på glad mat i dag;)


Ha en over gjennomsnittet herlig dag!!

S)

Feriehode.

Jeg har savnet Pep talk! Jeg har savnet å tømme toppen av hodet og putte det der ute. Men det har vært ferietid. Så da har jeg tømt hodet helt ut i det blå. Feriehode er godt å ha. Har skrudd det så godt fast at jeg er redd det aldri kommer av igjen. Du skal se at tenkehodet må ligge på hverdagshylla og ruste hen.

Så rullet jeg utfor feriebakken og rullet først rett inn i CeSiljetid. Men det er jo over to uker siden så minnene er litt difuse.

 Men vakre Cecilie, som kunne vært hovedpersonen i en svensk midtsommerdansvise, kom med turbotaxi og fikk servert vin ved Spisebordet som vi elsker. Vi hadde det så gøy som vanlig og fortsatte med det. Vi løp om kapp på høye hæler. Alt klaffet på minutter og sekunder, til og med busser som aldri kom sendte sjåfører fra himmelen. Så danset vi bortover på bobler som bar oss som fjær og sola skinte selv om det var sent på kveld og pøsregn i Stavanger by.

Så trillet jeg sørover og rullet videre nedover feriebakken. Traff venner som jeg ikke hadde sett på lenge, men som var som før og alt var bare fint.

Close to heaven

Jeg tok med meg plussmennesker ut på øya og fikk feriegrønske på små ferieplagg. Rullet meg gjennom ubeskrivelige måltider,kos med deiligste beibinevøen, Minimine, familiefolk, ØyJam og tendenser til festival og for ikke å snakke om basar og hesteskokasting.

Altså. Her dreier det seg om BASAR. I et gammel skolehus. På ei øy. Og en ekte prest. Og en hel prestefamilie som kjøper nesten alle årene slik at de sikrer seg nesten alle ullsokkene, kjøkkenhåndkledene og fruktkurvene!! Seriøst. Prestefamilien altså.

Dere som ikke er oppvokst på bibelbeltet:
Dette er årer.

 MiniMe vant en kjekspakke som hun ikke likte. Sønnehelten vant en plastikkball. Og da hadde jeg brukt mer penger på den basaren enn på kvelden med bobler og jordbær! Men prestefamilien brukte nok mye mer penger, og de gjorde det sikkert av de rette grunnene. De sparer sikkert ullsokkene og kjøkkenhåndklærne og fruktkurvene og gir dem til neste basar. De er jo Prestefamilie.

 ANYWAY- la oss komme tilbake til hesteskokasting. Dette var seriøse greier. Her snakker vi ikke en liten familiær internkonkurranse med rustne hestesko! Nope. Her snakker vi blanklakkerte røde og gule hestesko altså. Det bar preg av konkurranse mellom vestre,østre og midtre Langøy. Jeg var igjen i finalen med to sterke motstandere, alle tre fra midtre. Bror og Svoger! Ikke for å godte meg altså. Ikke for å spre det glade budskap med mitt hemmelige bloggevåpen mens de ikke har mulighet til å moderere mitt utsagn, men JEG SLO DEM LANGT NED I HESTESKOEN! Jeg er faktisk Øyas Hesteskokastechampion. I tell you, det er ting du ikke vet om meg, og ting jeg ikke vet om meg selv- dette kjære, er en dem. Jeg er ENORM på å kaste hestesko. Just saying. Premien? En gratis vaffel. Men ingenting er tross alt som smaken av hesteskokastekonkurranseseier. Også fikk jeg et nydelig glass vin av meg selv.

Til meg fra meg. Jeg kan ikke
holde glasset med kastehånda.

Så rullet jeg videre nedover feriebakken og vi fikk så mye fisk at det til slutt var om å gjøre å kaste kroken ut i stimen uten å få napp.

Huff da. Enda en makrell.

Huff da. Enda mer fisk.

Jeg rullet nedover og fikk gress og latskapens blomster stukket inn i øyne og øre.

 Søs og Svoger og jeg tok turen til fine Farsund og hadde en syngekveld på Pakkhuset med en Harry Potter-kopi og hans over gjennomsnittet morsomme og herlige forlovede. Sammen med oss ,sånn herlig tilfeldig, var noen mer eller mindre sjarmerende karer som ble hverken mer eller mindre sjarmerende med gitar. Anyway, å dra fra byen i båt og suse hjemover i natta på bølgene var friskt og fantastisk. Og jeg lurte på om det var min siste reis. Da vi kom hele og levende hjem, ventet bål ved brygga og herlige hyttenaboer man kunne diskutere interessante saker med til himmelen begynte å lysne.

Tror ikke en pep talk vil hjelpe disse.

YES! Roet hodet nok til å lese. Vennligst ikke forstyrr.

 

Typisk Overkosemester Mor og servere fisken vi
fisker som på den fineste resturant.

Sommerhilsen fra Feriepilsen.

De andre spiste opp alle rekene mens jeg ble forelsket
i regnbuen og det nydelige lyset og tok 150 bilder
kamera og telefon.

Så kom det spennende sommerværet med regn og østavind og hytta ble trang og senga liten og hard og det var på tide og vende nesen til sivilisasjonen. Og jeg elsker at ferie er godt og at borte er bra, men at enda mer ferie og hjemme er best!! Ruller fremdeles ned feriebakken og har tenkt å rulle til jeg blir skikkelig svimmel i feriehodet.

Da jeg gikk på min egen bodypumptime og luska på vikaren var hjemkomsten fullkommen. Feriekroppen min kunne fremdeles løfte og smile samtidig!

 

Håper dere har en nydelig sommer!:)

S)

Etter håret inn i hula!

Oi. Jeg har ikke kunnet komme inn på bloggen min på noen dager. Jeg har ikke fått kommentert andres blogger. Jeg hørte at folk ikke får kommentert min. Jeg hørte at noen her om dagen hadde problemer med Facebook og at Twitter hadde fløyet og alle iPhoner egentlig var små monstere som infiserer sinnet ditt. Og at elektrisk strøm bare er en boble som snart vil briste. Jeg hørte så mye at øra falt av.

Så her sitter jeg øreløs og klamrer meg til iPhonen min som nå ikke kan brukes til telefon. Jeg har jo liksom ingen ører. Siden jeg har hørt så mye. At ørene falt av.

With love.

Anyway. Nå slapp jeg inn på bloggen igjen og tenker at jeg kanskje ble utsatt for et neggantat. At en negg, et minusmenneske eller kanskje flere, syntes det ble vel mye positivitet og plusser og blomster og hjerter og kun fred og ingen krig og lite mote og sladder og sånn. Så de satte meg ut av spill. Eller ut av blogg. Jeg ble ødeblogt. Blogget ut. Men så innså jeg at Pep talk neppe har slik en betydning at dette var rettet mot den. Jeg var bare en tilfeldig utvalgt.

Forklaringsbehov. Jeg?

 Jeg kunne jo bare skrevet " Å huff og huff så lite blogging det har blitt denne uken". Eller ikke kommentert det i det hele tatt, men neida. Her forklarer og unnskylder jeg det hele med tap av både kroppsdeler og strøm og tilgang til bloggenes verden. Okei. Plukke det av meg ihvertfall. Her får man stå for det man gjør og ikke gjør. Og man trenger ikke forklare seg for noen. Dette har vi snakket om, kjære Pangstartvenn. Å takk og lov og GOD BLESS Pagstartvennen min. Og i kveld var det gode timer med spetakkel og pizza med hele fine flokken. Av og til er enkle løsninger kjekke. Og noen må jo passe på at de ansatte på Peppes har noe å gjøre.

Jeg har fått lampe over spisebordet og hurra så glad jeg ble i den. Min kjære handyfar hang den opp da han og mams kom langveisfra for å dra enda lengre vekk og hadde med seg ei skål med markjordbær fra selveste Opofte. Altså markjordbær som lukter så godt at du vil spise dem. Og gjør det! 

Opofteske markjorbær.

Det er noe med mammaer og pappaer. Man hadde jammen ikke vært så mye uten dem. Faktisk ingenting. Og setter man i gang med den tankrekka er det fint det gikk som det gikk for tusenvis av år siden da akkurat DEN hulemannen dro akkurat DEN huledama etter håret inn i hula si. Hvem hadde jeg vært om den hulemannen tok den litt lavere søsteren som satt opp i et tre og gnagde på bark? Mulig jeg bare hadde vært lavere.

Hva tenkte forresten disse damene da disse hårete mennene kom med klubbene sine og bare slepte dem etter seg? " Skrekk og gru, tenk om han finner ut at jeg har celulitter!"
"Djeez, dette blir noe å fortelle Gerd og de, han har jo den største hula i hele dalen...."



Anyway. På onsdag valgte mi kjære Beth og jeg og ha en kvalitetsdate med hverandre og valgte bort DJ Dan og kafè hvor andre kunnne fange vår oppmerksomhet. Så da kom hun da. Helt fra Kverneland. Som er langt vekke uten å være det. Med vakre ting til meg og med hele vakre seg. Vi spiste på hvitløks- og chilimarinerte scampi og salat med blant andre herligheter som mango, jordbær, pinjekjerner, Jarlsbergterninger, ruccola, grønn Lollo, alfalfaspirer og you name it og oster og honningnøtter og yoghurtnøtter og hurra for brød til å dyppe i marinaden!

Beth tenkte riktig, Silje trengte denne nydelige appelsindrømmen.

Silje Vanilje fikk pakke! uiiiiii!

Vi <3 PEARLS FOR GIRLS!

Når man drysser litt på hverandre blir det fort noen fine sirkler av godheter og fine ting. Og godt avler godt. Og livet blir fort godt når man greier å tenke at sommerregn lukter godt når det dukker opp midt i soldagen din. Jeg gleder meg til å være med MiniMine og familie på LanGøy, treffe sørlandske sjelevenner og gamle kjente. Ferietid og ei utrolig spennende tid hvor en drøss med fantastiskheter drysser ned rundt meg og jeg springe rundt med hov og tar i mot! SE HER- ta en hov du og! Seriously, det tar litt av når du begynner å bruke hov altså. Mang en mulighet har klasket i bakken uten at noen tok i mot. 

Torsdagen var et lite solrace. Se SOL, Lene- dit går vi! I hver en solkrok, på takterasser og plasser man burde være innom, eller ikke burde vært innnom, var vi innom. Ikke ei solstråle gikk oss forbi og vi bare nøt i timesvis og glemte at dager slutter og blir natt og sent. Men jippi, oppi alle herlighetene traff jeg noen som ropte  "Hesje!" og "Høy" og jeg ble over gjennomsnittet glad for å treffe deres mer rolige alibi,barndomsvenninne og herlige, trofaste bloggleser LINN <3

Nå skal jeg ta meg selv i håret og dra meg inn i sengehula mi. MiniMe og jeg skal på massedate med Lener og Liner og Liser ol med sønner og døtre i morgen, før turen går sørover på søndag. Deilig med sommer i Stavanger! Og enda deiligere med sommer på Sørlandet!

Ha en nydelig sommer, en velfortjent ferie!

Bruk hov,- og hode;)

S)